Når man begynner med klatring, er det naturlig å bruke mye oppmerksomhet på selve klatringen. Man skal finne gode tak, plassere føttene riktig, huske teknikken og kanskje håndtere høyden. Samtidig står en annen person på bakken med et minst like viktig ansvar.
Sikreren skal følge med på klatreren og være klar til å reagere dersom noe skjer.
Det gjelder både inne i klatrehallen og ute på klippen. Forskjellen er at konsekvensene av en feil kan bli større ute, blant annet fordi høyden, terrenget, utstyret og situasjonen rundt klatringen kan variere mer.
For ferske klatrere er det derfor viktig å forstå at sikring ikke er en oppgave man gjør litt ved siden av. Når du sikrer, er det dette som er oppgaven din.
Sikring krever oppmerksomhet
En sikrer trenger ikke å stirre anspent på klatreren hvert eneste sekund. Men oppmerksomheten må være rettet mot klatringen og situasjonen rundt.
Det kan være fristende å snakke med andre, se på telefonen, følge med på en annen klatrer eller bli opptatt av noe som skjer i nærheten. Problemet er at klatring kan endre seg raskt. En klatrer som har hatt full kontroll de siste minuttene, kan plutselig miste taket eller fotfestet.
Da er det ikke sikkert du får tid til å flytte oppmerksomheten tilbake til oppgaven. Sikring handler derfor ikke bare om å kunne den tekniske metoden. Det handler om å være mentalt til stede.
Hva kan skje dersom sikreren ikke følger med?
Ved et fall vil klatreren være avhengig av at sikreren håndterer tauet riktig og reagerer på situasjonen. Hvis sikreren er distrahert, kan reaksjonen bli forsinket. Det kan påvirke hvordan fallet blir fanget, og i enkelte situasjoner kan manglende oppmerksomhet føre til at en nødvendig handling ikke blir utført.
Risikoen avhenger blant annet av hvilken type klatring man driver med, hvor klatreren befinner seg, hvordan sikringen er satt opp og hva som skjer når fallet oppstår. En distrahert sikrer kan også overse andre ting. Tauet kan ligge uheldig, klatreren kan få problemer, kommunikasjonen kan svikte eller en situasjon kan utvikle seg uten at sikreren oppdager det.
Et fall kommer ikke alltid når du forventer det
Nybegynnere kan lett få inntrykk av at man først og fremst må være oppmerksom når klatreren nærmer seg et vanskelig parti. I virkeligheten kan et fall komme også på en tilsynelatende enkel del av ruta. Klatreren kan miste balansen, et fottrinn kan glippe eller et grep kan ryke.
Det er umulig å vite nøyaktig når det skjer. Sikreren bør derfor følge klatringen kontinuerlig, selv når det ser ut som om alt går enkelt.
Dette er særlig viktig fordi reaksjonen må komme raskt. Sikring er ikke en oppgave der man først skal oppdage at noe er galt og deretter begynne å følge med.
Telefonen bør bort når du sikrer
For mange er dette den enkleste regelen: Når du sikrer, er telefonen ikke en del av oppgaven. En melding, et bilde eller en rask sjekk av noe på skjermen kan virke ubetydelig. Men det bryter oppmerksomheten. Selv en kort distraksjon kan være nok til at du ikke får med deg hva klatreren gjør.
Det samme gjelder samtaler med andre. Det er fullt mulig å være sosial på klatresenteret eller ved klippen, men når du har ansvaret for en klatrer, bør sikringen komme først.
Hvis du trenger å gjøre noe annet, er det bedre å avtale det og avslutte eller overføre sikringen på en trygg måte.
Kommunikasjon er en del av sikringen
God sikring begynner før klatreren forlater bakken. Klatrer og sikrer bør vite hva de skal gjøre og hvordan de kommuniserer. En enkel og tydelig kommunikasjon kan redusere misforståelser, særlig når det er mange mennesker og mye lyd i en klatrehall.
Ute kan kommunikasjon være enda mer krevende. Avstanden mellom klatrer og sikrer kan bli stor, vinden kan overdøve stemmen, og andre klatrere kan være i nærheten. Da bør man på forhånd avtale hvordan man kommuniserer og hva de viktigste signalene betyr.
Det er også viktig å være oppmerksom på at ulike miljøer og klatreformer kan ha forskjellige rutiner. Ferske klatrere bør følge instruksjonene de har fått på kurs eller av kvalifiserte instruktører, og ikke anta at en metode de har sett andre bruke automatisk er riktig i deres situasjon.
Inne og ute er ikke det samme
Grunnprinsippene for god sikring følger med fra klatrehallen til klippen. Men uteklatring kan innebære flere forhold som gjør at man må være ekstra oppmerksom.
Ved utendørs klatring kan det være større avstander, ujevnt underlag og andre mennesker i området. Det kan også være vanskeligere å høre hverandre.
Ved flertaulengders klatring kan klatrer og sikrer befinne seg langt fra hverandre. Da stilles det andre krav til kommunikasjon og organisering enn ved vanlig innendørs topptau- eller ledklatring.
Ute kan det dessuten være forhold som ikke finnes inne: steinsprang, værforandringer, løst fjell og terreng rundt standplassen. Dette betyr ikke at uteklatring nødvendigvis er farlig, men at sikkerhetsarbeidet må tilpasses situasjonen.
En god sikrer følger også med på omgivelsene
Oppgaven handler ikke bare om tauet mellom deg og klatreren. På en utendørs klippe bør sikreren også være oppmerksom på området rundt seg. Andre klatrere kan bevege seg over eller under ruta, steiner kan løsne, og personer kan komme inn i området uten å forstå hva som foregår.
På samme måte kan det være nødvendig å være oppmerksom på hvor du selv står. Underlaget bør være egnet, og du må følge rutinene som gjelder for den aktuelle typen klatring og sikring.
Sikkerhet er altså ikke én enkelt handling – det er summen av flere gode vurderinger.
Ikke vær redd for å si fra
Som fersk klatrer kan det være vanskelig å si fra dersom du opplever at sikreren ikke følger med. Kanskje sikreren snakker med andre, ser på telefonen eller virker usikker på hva som skjer. Da kan det føles ubehagelig å påpeke det.
Likevel er det helt legitimt å si fra.
Sikring handler om tillit og ansvar mellom to mennesker. Klatreren skal kunne konsentrere seg om klatringen uten samtidig å måtte kontrollere om sikreren følger med.
En enkel beskjed som «kan du følge litt ekstra med?» er bedre enn å la være å si noe. Det samme gjelder motsatt vei. En sikrer som er usikker på en situasjon, bør spørre i stedet for å late som om alt er under kontroll.
Å bli en god sikrer tar tid
Det er mulig å lære de grunnleggende rutinene på et kurs. Å bli en trygg og oppmerksom sikrer handler likevel også om erfaring.
Etter hvert lærer du å lese situasjonen rundt klatreren. Du blir bedre kjent med hvordan tauet beveger seg, hvordan klatreren beveger seg og hvilke situasjoner som krever ekstra oppmerksomhet. Men erfaring bør ikke føre til at man blir mindre årvåken.
Tvert imot kan det være lett å bli for avslappet når man har sikret mange ganger. Rutiner som tidligere krevde full konsentrasjon, kan etter hvert føles automatiske. Nettopp da er det viktig å huske at oppgaven fortsatt har et ansvar knyttet til seg.
Når du sikrer, er du en del av klatringen
Klatring blir ofte fremstilt som en individuell aktivitet. Ved tauklatring er det egentlig vanskelig å skille klatrer og sikrer helt fra hverandre. Den ene er på veggen. Den andre står på bakken. Begge er avhengige av at den andre tar sin del av ansvaret.
En god sikrer trenger derfor ikke være den mest erfarne klatreren på veggen. Det viktigste er å ta oppgaven på alvor, kjenne rutinene som gjelder, kommunisere tydelig og være til stede når klatreren er på veggen.
For en fersk klatrer er dette kanskje noe av det viktigste å lære: Når du sikrer, klatrer du ikke bare med hendene på tauet. Du har ansvar for å være oppmerksom.
