Uteklatring gir en annen opplevelse enn å klatre på en innendørsvegg. Fjell, vær, terreng og utstyr blir en del av klatringen, og forholdene kan variere fra rute til rute. Derfor handler sikkerhet ute om mer enn å kunne sikre et fall. Du må også kunne vurdere omgivelsene, fjellet, sikringspunktene og forholdene rundt deg.
For den som kommer fra klatrehallen, kan dette være en av de viktigste forskjellene å forstå. Innendørs er mye lagt til rette for deg. Ute må du i større grad selv oppdage og vurdere hva som kan påvirke sikkerheten. Norges Klatreforbunds kurs for overgang fra inne- til uteklatring legger nettopp vekt på risikomomenter som løse steiner, fjellformasjoner, vær og vind. (Klatring)
Uteklatring krever mer enn det du har lært inne
Det er lett å tenke at uteklatring bare er klatring på en naturlig vegg i stedet for en kunstig. Grunnleggende ferdigheter som kameratsjekk, sikring og kommunikasjon er de samme, men omgivelsene gjør situasjonen mer kompleks.
På en klatrevegg er boltene og rutene etablert etter et bestemt system. På et naturlig klatrefelt kan bolteplassering, fjellkvalitet, toppfester og tilkomst være svært forskjellig. Det betyr ikke at uteklatring nødvendigvis er farlig, men at du må gjøre flere egne vurderinger.
NKF understreker at den enkelte klatrer selv har ansvar for egen aktivitet ute. Kurs i utendørs sportsklatring skal blant annet gi kunnskap om risikomomenter, bolter, rappellering og hvordan man vurderer forholdene på klatrefeltet. (Klatring)
Start med å undersøke klatrefeltet
En god uteøkt begynner før du tar på deg klatreskoene.
Finn ut hvilke ruter som finnes, hvilken type klatring feltet tilbyr og hvordan rutene avsluttes. En oppdatert klatrefører eller annen lokal informasjon kan være viktig. Se også etter informasjon om adkomst, parkering, eventuelle restriksjoner og lokale regler.
Dette er ikke bare et spørsmål om bekvemmelighet. Klatrefelt ligger i naturen og kan ha spesielle forhold som ikke er synlige når du bare ser på et bilde av veggen. Tilkomst kan være krevende, og enkelte områder kan ha bestemte regler knyttet til ferdsel, parkering eller når det er tillatt å klatre. NKF fremhever også betydningen av å ta vare på forholdet til grunneiere og følge lokale avtaler. (Klatring)
Se på fjellet før du klatrer
På en naturlig klippe er selve fjellet en del av sikkerhetsvurderingen.
Løse steiner, blokker eller deler av fjellet kan løsne. En klatrer kan også uforvarende sparke løs stein som treffer personer nedenfor. Derfor bør både klatrer, sikrer og andre som oppholder seg under veggen være oppmerksomme på hvor de står.
Hjelm kan være en viktig del av denne vurderingen. NKFs kursmateriale for uteklatring anbefaler hjelm fordi andre klatrere kan løse ut stein fra veggen. (Klatring)
Det er også verdt å huske at et klatrefelt ikke nødvendigvis er like oversiktlig som en innendørsvegg. Vegetasjon, hyller og terreng kan gjøre det vanskeligere å se hva som skjer over eller under deg.
Ikke ta boltene for gitt
At en rute har bolter betyr ikke at du kan slutte å tenke på sikringspunktene.
Bolter og hengere kan være av ulik type, alder og tilstand. På eldre ruter kan det finnes sikringspunkter som er utsatt for slitasje, korrosjon eller andre former for svekkelse. NKFs materiale om uteklatring anbefaler derfor at klatreren vurderer sikringspunktene fortløpende. (Klatring)
Det betyr ikke at du skal begynne å gjøre avanserte vurderinger av boltekonstruksjoner uten nødvendig kunnskap. Er du usikker på kvaliteten på en bolt, et toppfeste eller et rappellfeste, bør du spørre en erfaren klatrer eller instruktør.
En viktig forskjell fra inneklatring er nettopp at du ikke alltid kan forvente at alt er standardisert og likt fra felt til felt.
Vær og forhold er en del av sikkerheten
Været kan endre forutsetningene for uteklatring ganske raskt.
Regn kan gjøre fjellet glatt. Vind kan gjøre det vanskeligere å kommunisere eller påvirke balansen. Temperatur kan påvirke både klatreren og utstyret, og sterk sol kan gjøre en allerede varm klippe svært krevende.
Før turen bør du derfor se på værmeldingen og vurdere om forholdene passer til både klatrefeltet og gruppen. Underveis må du være villig til å endre planene dersom forholdene blir annerledes enn forventet.
Å snu er ikke et nederlag. På uteklatring er det en del av det å gjøre en god vurdering.
Kameratsjekken er like viktig ute
Når du kommer ut på klippen, er det lett å bli opptatt av alt det nye. Likevel bør de grunnleggende rutinene være minst like systematiske som inne.
Gjør kameratsjekk før klatringen starter og etter taubytte. Kontroller sele, innbinding, knute, taubrems og karabiner slik dere har lært. Kommuniser tydelig om hva dere skal gjøre, og sørg for at begge forstår planen.
NKFs klatrevettplakat anbefaler kameratsjekk før klatring og etter hvert taubytte, tydelig kommunikasjon og øyekontakt før nedfiring. (Klatring)
Ute kan avstanden mellom klatrer og sikrer dessuten være større, og terrenget kan gjøre det vanskeligere å høre hverandre. Avtal derfor på forhånd hvilke kommandoer dere bruker og hva de betyr.
Vær ekstra oppmerksom på bakkefall
Et fall nær bakken er en av situasjonene som krever særlig oppmerksomhet.
De første meterne av en rute kan se enkle ut, men klatreren kan fortsatt falle før tauet er sikret høyt nok. NKFs materiale om uteklatring peker på at bolteplasseringen ute kan være annerledes enn inne, og at klatreren bør vurdere sikringssekvensen allerede nedenfra. (Klatring)
Sikrerens oppmerksomhet er derfor viktig fra det øyeblikket klatreren forlater bakken. Det er ikke slik at risikoen først begynner når klatreren er høyt oppe.
Nedfiring og rappell krever egne rutiner
Mange forbinder sikkerhet først og fremst med selve klatringen. Men turen er ikke ferdig når du når toppen.
Hvordan du kommer ned må være en del av planen før du starter. På noen ruter skal du fires ned av sikrer. Andre ruter kan kreve omkobling til toppfeste eller rappellering. Dette er ikke metoder som bør læres gjennom prøving og feiling.
NKFs kurs for overgang fra inne- til uteklatring har rappellering som et eget kompetanseområde, blant annet fordi rappell innebærer spesifikke faremomenter. (Klatring)
Er du ikke sikker på hvordan en bestemt rute skal avsluttes, bør du avklare dette før du begynner å klatre.
Tauet møter andre forhold ute
Også tauet kan utsettes for andre belastninger ute enn inne.
Kanter i fjellet, skarpe partier og feil tauføring kan gi slitasje. Tauet må derfor føres slik at det ikke kommer unødvendig i kontakt med skarpe kanter eller andre forhold som kan skade det. NKFs sikkerhetsmateriale beskriver blant annet risiko knyttet til tau over kanter og feil tauføring. (Klatring)
Klatreutstyr bør dessuten kontrolleres jevnlig. NKF anbefaler blant annet regelmessig kontroll av tau og påpeker at slynger kan få mekanisk slitasje fra kontakt med fjellet. (Klatring)
Ha en plan hvis noe ikke går som forventet
God uteklatring handler ikke om å eliminere all risiko. Det handler om å være forberedt på at noe kan bli annerledes enn planlagt.
Hva gjør dere hvis været snur? Hva skjer hvis klatreren ikke kommer til toppen? Hvordan kommer dere tilbake til bakken? Hvor er nærmeste vei ut? Har dere med telefon, førstehjelpsutstyr og nok klær?
Behovet for planlegging blir større jo mer avsides eller krevende klatrefeltet er.
For nybegynnere er det derfor ofte klokt å starte på et godt kjent felt med enkle ruter og sammen med noen som har erfaring med uteklatring. NKF anbefaler kurs i utendørs sportsklatring før man begynner med aktiviteten på egen hånd. (Klatring)
Uteklatring handler også om å ta ansvar for andre
På et klatrefelt deler du plassen med andre. Det betyr at sikkerhet ikke bare handler om ditt eget taulag.
Ikke opphold deg unødvendig under andre klatrere. Vær oppmerksom på stein som kan løsne, og si tydelig fra dersom du ser en situasjon som kan være farlig. Ta hensyn til andre taulag, og respekter lokale regler og avtaler.
Slik blir sikkerhet en del av kulturen på klatrefeltet – ikke bare en samling regler.
Det viktigste er å vite når du trenger mer kunnskap
Uteklatring kan gi en helt annen opplevelse av klatringen. Du får naturlig fjell, nye omgivelser og en større følelse av å være på tur. Samtidig følger det med et større ansvar for å forstå omgivelsene og vurdere risiko.
Du trenger ikke kunne alt før første tur. Men du bør vite hva du ikke kan.
Lær grunnleggende uteklatring sammen med en kvalifisert instruktør eller en erfaren klatrer. Bruk lokale førere og informasjon, gjør kameratsjekk, vurder fjellet og forholdene, og ikke nøl med å spørre når noe er uklart.
Den viktigste sikkerhetsferdigheten ute er kanskje nettopp evnen til å stoppe opp og stille spørsmålet: Er dette noe jeg faktisk har kompetanse til å gjøre på egen hånd?
Da blir sikkerhet ikke noe som kommer i tillegg til klatringen. Det blir en naturlig del av den.
