Uteklatring gir en helt annen opplevelse enn klatring på et innendørs klatresenter. Samtidig innebærer det at du selv må ha kontroll på mer av sikkerheten. Du må kunne bruke utstyret riktig, vurdere fjellet og forholdene og vite hvordan du skal håndtere situasjoner som kan oppstå.
God sikkerhet handler derfor ikke bare om å ha riktig utstyr. Det handler minst like mye om kunnskap, gode rutiner og evnen til å gjøre riktige vurderinger.
Denne artikkelen tar utgangspunkt i vanlig uteklatring på boltefelter. Tradisjonell klatring og mer avansert fjellklatring krever ytterligere opplæring og utstyr.
Uteklatring krever mer kunnskap enn inneklatring
På et klatresenter er mye av sikkerhetssystemet allerede etablert. Ute må du i større grad selv kontrollere at alt er riktig.
Du må blant annet kunne vurdere:
- om fjellet og ruta er egnet
- kvaliteten på bolter og andre sikringspunkter
- tauets lengde
- hvordan ruta skal sikres
- hvordan du kommer deg ned igjen
- vær- og terrengforhold
- eget og partnerens utstyr
Dette er grunnen til at det er lurt å få opplæring før du begynner å klatre selvstendig ute.
Hjelm beskytter mot mer enn fall
En klatrehjelm kan beskytte hodet mot steinsprang, utstyr som faller og i enkelte situasjoner mot støt mot fjellet.
På et klatrefelt kan steiner løsne fra veggen selv om ingen gjør noe feil. Det kan også komme stein ovenfra når andre klatrere beveger seg.
Hjelmen må sitte riktig og være egnet for klatring. Den skal ikke være skadet eller ha vært utsatt for en belastning som gjør at den bør skiftes.
Selen må sitte riktig
Selen er et sentralt sikkerhetspunkt mellom kroppen og tauet.
Kontroller alltid at:
- selen er riktig størrelse
- den sitter korrekt rundt livet
- benløkkene er riktig justert
- eventuelle spenner er korrekt lukket og sikret
- innbindingspunktet brukes slik produsenten beskriver
Hvordan selen skal festes varierer mellom modeller. Følg derfor alltid produsentens bruksanvisning.
Tauet er en del av sikkerhetssystemet
Ved sportsklatring brukes normalt et dynamisk klatretau som er beregnet for formålet.
Før bruk bør du kontrollere tauet for blant annet:
- skader
- uvanlig stivhet eller myke partier
- slitasje
- skader på strømpe eller kjerne
- tegn på kjemisk eller annen påvirkning
Tauet må også være langt nok til ruta og nedfiringen.
En enkel, men viktig rutine er å legge tauet utover før klatringen og kontrollere at enden faktisk har en stopperknute når situasjonen krever det.
Taubremsen må brukes riktig
Taubremsen gjør det mulig for sikreren å kontrollere tauet, men den fungerer bare som tiltenkt når den brukes riktig. Du bør kjenne både den aktuelle taubremsen og den anbefalte måten å bruke den på.
Forskjellige taubremser kan ha forskjellige egenskaper og bruksanvisninger. Ikke gå ut fra at alle fungerer på samme måte fordi du har brukt en annen modell inne.
Karabinere og ekspresslynger
Ekspresslynger brukes blant annet til å koble tauet til boltene på en sportsrute.
Kontroller at:
- karabinerne fungerer som de skal
- låsemekanismer fungerer der det er relevant
- slyngene ikke er skadet
- utstyret brukes i riktig retning
- tauet ligger korrekt i karabineren
Utstyr som har fått en kraftig belastning, eller som viser tegn på skade, bør vurderes nøye og eventuelt tas ut av bruk.
Kameratsjekken bør alltid gjennomføres
Kameratsjekken er en av de enkleste og viktigste sikkerhetsrutinene. Før klatreren starter, bør både klatrer og sikrer kontrollere hverandre.
Sjekk blant annet:
Klatrer: Er selen riktig festet? Er tauet riktig bundet inn?
Sikrer: Er taubremsen riktig montert? Er karabineren lukket og låst der det kreves?
Begge: Er tauet langt nok? Er kommunikasjonen avtalt? Vet dere hvordan ruta avsluttes?
Det er en god idé å gjøre kameratsjekken hver gang, også når dere har klatret sammen mange ganger.
Kommunikasjon er en del av sikkerheten
På et utefelt kan det være vind, andre klatrere og stor avstand mellom klatrer og sikrer. Avtal derfor tydelige kommandoer før dere begynner. Begge bør vite hva dere mener med for eksempel:
- «ta inn»
- «stramt»
- «ta»
- «slakk»
- «ned»
- «sikring av»
Bruk korte og tydelige kommandoer, og sørg for at mottakeren faktisk har hørt og forstått beskjeden.
Sjekk bolter og standplass
At en rute er boltet betyr ikke at du kan slutte å gjøre egne vurderinger. Se på sikringspunktene før du begynner. Vær oppmerksom på åpenbare tegn på skade, korrosjon eller annen forringelse. Det samme gjelder standplass og toppanker. Hvis du er usikker på kvaliteten eller hvordan systemet skal brukes, skal du ikke gjette. Spør en erfaren klatrer eller la være å klatre ruta.
Rappellering og nedfiring krever særlig oppmerksomhet
Mange ulykker skjer ikke under selve klatringen, men når klatreren skal ned. Før du begynner å fire ned eller rappellere, må du vite hvilket system ruta bruker og hvordan det skal gjennomføres. Kontroller blant annet:
- at tauet er riktig plassert
- at tauet er langt nok
- at endene er sikret når det er nødvendig
- at karabinere og ankere er korrekt brukt
- at ingen står i fareområdet under deg
Er du usikker på rappell- eller nedfiringssystemet, bør du få hjelp før du begynner.
Vurder fjellet og steinen
Uteklatring foregår på naturlig fjell, og fjellet kan inneholde løse steiner.
Vær derfor oppmerksom på:
- løse blokker
- løse tak
- sprekker og ustabil stein
- stein som kan løsne når du beveger deg
- personer som befinner seg under ruta
Ikke belast eller klatre på stein du mistenker er løs. Hjelm er viktig, men den gjør ikke løse steiner ufarlige. Det beste tiltaket er å unngå å utsette andre for steinsprang.
Vær og forhold påvirker sikkerheten
Værforholdene kan endre seg raskt ute.
Regn kan gjøre enkelte typer stein glatte og redusere friksjonen. Temperatur påvirker også hvordan det føles å klatre, mens vind kan gjøre kommunikasjon vanskelig. Ved tordenvær, kraftig regn eller andre krevende forhold kan det være riktig å avbryte klatringen. Det er ingen prestasjon å fullføre en rute når forholdene ikke lenger er forsvarlige.
Tauet og utstyret må holdes unna skarpe kanter
Naturlig fjell kan ha skarpe kanter som kan skade tau, slynger eller annet utstyr. Vær oppmerksom på hvor tauet ligger og beveger seg. Unngå at tauet unødvendig dras over skarpe kanter eller kommer i kontakt med forhold som kan skade det. Ved rappellering og andre situasjoner der tauet ligger mot fjellet, må du være spesielt oppmerksom på dette.
Kontroller utstyret før hver tur
Det er bedre å oppdage en skade hjemme enn på fjellet. Gjør derfor en enkel kontroll før du drar:
- Er tauet uskadd?
- Er selen i god stand?
- Fungerer taubremsen?
- Er karabinere og slynger hele?
- Er hjelmen uskadd?
- Har noe av utstyret vært utsatt for en kraftig belastning?
- Er alt utstyret egnet til den typen klatring du skal gjøre?
Følg produsentenes anbefalinger for kontroll, vedlikehold og når utstyret skal tas ut av bruk.
Ikke bruk skadet eller usikkert utstyr
Hvis du er usikker på om et sikkerhetsprodukt fortsatt er trygt, bør du ikke bruke det før det er vurdert. Det samme gjelder utstyr som har vært utsatt for en alvorlig belastning, kjemikalier, varme eller andre forhold som kan ha svekket materialene. Personlig verneutstyr har begrenset levetid. Når produsenten anbefaler at utstyret pensjoneres, bør det tas ut av sikkerhetsbruk selv om det fortsatt ser fint ut.
Ta med det du trenger – men ikke mer enn nødvendig
Det er lett å tenke at mer utstyr automatisk betyr mer sikkerhet. Slik er det ikke. Du bør ha med det utstyret som faktisk kreves for ruta og aktiviteten, og du må vite hvordan det brukes. Unødvendig eller ukjent utstyr kan snarere skape forvirring.
En god regel er: Ikke ta med sikkerhetsutstyr du ikke kan bruke, og ikke bruk sikkerhetsutstyr du ikke forstår.
Kjenn grensene dine
God uteklatring innebærer også å vite når du ikke bør klatre. Det kan være fordi:
- ruta er for vanskelig
- du mangler nødvendig erfaring
- været har blitt dårlig
- fjellet er vått eller ustabilt
- utstyret er usikkert
- du eller partneren din er slitne
- dere ikke forstår sikrings- eller nedfiringssystemet
Å snu er ikke et nederlag. Det er en del av god sikkerhetskultur.
Tradisjonell klatring krever mer
Denne artikkelen tar hovedsakelig utgangspunkt i sportsklatring på etablerte boltefelt. Tradisjonell klatring innebærer at klatreren selv plasserer sikringsmidler underveis. Da kreves det kunnskap om blant annet kiler, kamkiler, plassering av sikringer, tauarbeid, standplasser og vurdering av naturlige sikringspunkter.
Dette bør læres gjennom relevant kurs og praktisk opplæring med erfarne klatrere. Det samme gjelder mer avansert fjellklatring, flertaulengder og andre former for klatring der konsekvensene av feil kan være større.
Sikkerhet er en ferdighet
Det finnes ikke ett enkelt produkt som gjør uteklatring sikkert. Sikkerheten kommer fra kombinasjonen av kunnskap, ferdigheter, riktig utstyr, gode rutiner og kontinuerlige vurderinger. Lær deg utstyret før du trenger det. Gjør kameratsjekken hver gang. Vurder fjellet og forholdene. Kjenn dine egne grenser.
Og viktigst av alt: Er du usikker på noe som har betydning for sikkerheten, stopp og finn ut av det før du fortsetter.
Uteklatring skal være utfordrende, men sikkerheten bør aldri være det du gambler med.
Les vår Guide om utstyr for uteklatrling.
