Rappellering kan virke enkelt. Du fester deg til tauet, bruker en rappellbrems og beveger deg nedover. Likevel er rappellering en situasjon der små feil kan få store konsekvenser. Når du rappellerer, er du i praksis helt avhengig av at både rappellfestet, tauet, bremsen og tilkoblingen til selen fungerer som de skal.
Derfor bør rappellering behandles som en egen ferdighet – ikke bare som en annen måte å komme seg ned fra en klatrevegg på. Norges Klatreforbund har rappellering som et eget tema i grunnkurs i sportsklatring, og kursmålene omfatter blant annet rappellering og etablering av topptau fra rappell. (Klatring)
For deg som er vant til innendørs klatring, er dette særlig relevant når du begynner å klatre ute. Der kan nedstigningen være en del av en større sikkerhetsvurdering, og du kan møte situasjoner som ikke finnes på samme måte i en klatrehall.
Rappelleringen begynner før du går ut over kanten
En av de viktigste sikkerhetsrutinene er å planlegge rappellen før du starter den.
Vet du hvor du skal rappellere fra? Vet du hvor tauet går? Hvor langt er det ned? Hvor ender tauet? Er det mulig å komme trygt ned uten å rappellere?
Disse spørsmålene bør være avklart før du henger i tauet.
På et naturlig klatrefelt kan rappellfestet være etablert på en helt annen måte enn du er vant til fra innendørs klatring. Det kan være bolter, en naturlig forankring eller andre løsninger. Du må derfor vite hva du faktisk er festet i, og hvorfor dette er et egnet rappellfeste.
NKFs fagstoff om rappellulykker fremhever at selve rappellfestet må være noe du kan stole på, og at visuell kontroll, kameratsjekk og direkte kommunikasjon kan være viktige sikkerhetsbarrierer. (Klatring)
Kontroller rappellfestet
Et rappellfeste er selve grunnlaget for hele systemet. Dersom festet svikter, hjelper det ikke at resten av utstyret er korrekt brukt.
På uteklatring bør du derfor undersøke festet før du belaster det. Se etter tegn på slitasje, skader eller andre forhold som gjør deg usikker. Ved bolter og metallutstyr bør du være oppmerksom på korrosjon og unormal slitasje.
Er du usikker på hvordan et bestemt rappellfeste skal vurderes, bør du ikke prøve deg frem. Dette er en ferdighet som bør læres praktisk sammen med en kvalifisert instruktør eller en erfaren klatrer med relevant kompetanse.
Tauet må være langt nok – og du må vite hvor endene er
Tauet er en annen kritisk del av rappellen.
Du må vite hvor begge tauendene befinner seg, og være sikker på at tauet faktisk når ned dit du skal. Dersom tauet ikke når bakken eller neste rappellpunkt, kan du få en alvorlig situasjon når du nærmer deg enden.
En enkel, men viktig rutine er derfor å kontrollere tauendene før rappellen starter.
Når landingen er usikker, beskriver NKFs fagartikkel om rappellulykker også bruk av en samlet endeknute som en mulig ekstra sikkerhetsbarriere. (Klatring)
Det er imidlertid viktig å forstå at en knute i tauenden ikke erstatter planlegging. Den løser ikke problemet dersom tauet er for kort til den aktuelle rappellen.
Vær oppmerksom på tauet mot fjellet
Ute kan tauet komme i kontakt med fjellet på måter som ikke forekommer på en innendørsvegg.
Skarpe kanter, ru fjell og andre ujevnheter kan gi mekanisk slitasje. Dette er særlig viktig fordi tauet kan bevege seg over kanten mens du rappellerer.
NKF peker på at hyppig rappellering og mekanisk slitasje, blant annet mot grove eller skarpe steiner, kan redusere sikkerhetsmarginene i et klatretau. (Klatring)
Derfor bør du se på hvordan tauet ligger før du starter, og følge med på tauets plassering underveis.
En alvorlig rappellulykke ved Staup på Voss i 2023 illustrerer hvorfor dette er viktig. Tauet ble skadet og røk ved en kant under rappell, noe som førte til et fall på omkring 12 meter. NKFs ulykkesrapport beskriver blant annet hvordan tauets kontakt med kanten var en del av hendelsesforløpet. (Klatring)
Ulykkesrapporter som dette er ikke ment å skremme klatrere, men kan vise hvilke detaljer som er lett å overse når alt tilsynelatende ser greit ut.
Kontroller deg selv og hverandre
Før du begynner å rappellere, bør du gjøre en systematisk kontroll av hele systemet.
Er selen riktig på og er du korrekt koblet til rappellsystemet? Har du sjekket at rappellbremsen er riktig montert og at karabinen er lukket og låst. Du må også sjekke at tauet er riktig ført gjennom bremsen og at rappellfestet er riktig montert. Er tauendene sikret og hvor ender de?
Lag deg en liste over alt du skal sjekke og bruk samme rekkefølge hver gang. Lær dette på et sikkert sted før du går videre.
En kameratsjekk kan oppdage feil som du selv ikke ser. NKFs sikkerhetsmateriale fremhever nettopp kameratsjekk, visuell kontroll, kommunikasjon og øyekontakt som mulige barrierer mot ulykker. (Klatring)
Det er særlig verdifullt når du er ute med en person som har mer erfaring enn deg. Ikke tenk at du bør la være å spørre fordi den andre «sikkert har kontroll». Sikkerhet blir bedre når begge faktisk kontrollerer systemet.
Rappellbremsen må du kjenne
En rappellbrems er ikke bare et tilfeldig stykke klatreutstyr. Ulike modeller kan fungere forskjellig, og du bør være godt kjent med den du bruker.
Det samme gjelder hvordan bremsen kobles til selen og hvordan eventuell ekstra sikring brukes. NKFs fagartikkel om rappellulykker beskriver blant annet bruk av en ekstra klemknute som sikkerhetsbarriere i rappellsystemet. (Klatring)
Dette er likevel ikke noe du bør lære gjennom en tekst på nettet alene. Rappellering bør læres og øves praktisk, slik at du vet hvordan systemet fungerer før du står på toppen av en klippe.
Ikke rappeller uten å ha lært det
Dette er kanskje det viktigste rådet i hele artikkelen.
Det finnes mange beskrivelser og videoer av rappellering på nettet. De kan være nyttige som supplement, men de kan ikke erstatte praktisk opplæring.
En person som kan sikre på topptau eller lede innendørs, har ikke nødvendigvis kompetanse til å etablere og gjennomføre en rappell ute. Det er forskjellige ferdigheter, og uteklatring introduserer flere mulige feilkilder.
NKFs grunnkurs i sportsklatring har rappellering som en del av kompetansen som skal læres før deltakerne skal kunne klatre selvstendig på sportsklatreklipper. (Klatring)
Det er en god påminnelse om at rappellering ikke bør behandles som noe man bare «tar når det trengs».
Tenk på kommunikasjonen
Når flere personer er involvert, må alle vite hva som skjer.
Avtal hvem som skal rappellere først. Sørg for at personen som står igjen på toppen vet når den andre er klar. På større eller mer utsatte rappeller kan vind, terreng og avstand gjøre kommunikasjonen vanskelig.
Bruk derfor klare og avtalte signaler, og ikke stol på at den andre personen automatisk forstår hva du mener.
Kommunikasjon er særlig viktig når noe uventet skjer. Hvis tauet setter seg fast, du oppdager en hindring eller du ikke kommer dit du hadde planlagt, er det bedre å stoppe og kommunisere enn å improvisere mens du henger i tauet.
Vær oppmerksom på terrenget under deg
Rappellering foregår ikke nødvendigvis rett ned.
Du kan møte hyller, trær, utstikkende stein eller andre hindringer. Tauet kan også bevege seg eller legge seg på en annen måte enn du forventet.
NKFs ulykkesrapport fra Staup viser hvordan et tre i rappellinjen fikk betydning for hendelsesforløpet. Klatreren måtte bevege seg rundt treet, og kort tid senere oppsto taubruddet ved kanten. (Klatring)
Poenget er ikke at et tre i seg selv er farlig. Poenget er at terrenget bør vurderes før du starter, slik at du vet hva som venter underveis.
Ikke la sekken eller annet utstyr skape problemer
På bratte rappeller kan en sekk på ryggen være upraktisk og i enkelte situasjoner komme i veien eller påvirke posisjonen din.
NKFs fagstoff om rappellulykker anbefaler blant annet å unngå sekk på ryggen ved bratte rappeller og beskriver hvordan den eventuelt kan festes til selen. (Klatring)
Også dette illustrerer et større prinsipp: Alt du tar med deg ut på klippen bør være organisert slik at det ikke skaper nye problemer når du skal ned.
Når noe føles feil – stopp
En av de viktigste ferdighetene i uteklatring er å kunne stoppe.
Hvis rappellfestet ser annerledes ut enn forventet, tauet ikke når ned, du er usikker på hvordan systemet er rigget eller været endrer seg, trenger du ikke fortsette bare fordi planen var å rappellere.
Det er lov å avbryte.
NKFs sikkerhetsarbeid legger vekt på å identifisere faremomenter og vurdere risiko før og under aktivitet. (Klatring)
For den enkelte klatrer betyr det at en god sikkerhetsmargin ofte begynner med å erkjenne når man mangler kunnskap eller når forholdene ikke er som forventet.
Rappellering er en ferdighet – ikke bare en nedstigning
Når du først har lært rappellering ordentlig, kan det bli en naturlig del av uteklatringen. Men det er nettopp fordi ferdigheten er lært og innøvd at den kan utføres med større trygghet.
Før rappellen bør du vite hvor du skal, hva du er festet i, hvordan tauet går og hvordan du kommer deg ned. Underveis må du fortsatt være oppmerksom på tau, fjell og omgivelser.
Sikker rappellering handler derfor ikke om ett enkelt grep eller én bestemt type utstyr. Det handler om flere sikkerhetsbarrierer som virker sammen: riktig opplæring, et pålitelig rappellfeste, kontrollert bruk av utstyr, kontroll av tauet, kameratsjekk, tydelig kommunikasjon og oppmerksomhet på omgivelsene.
Og kanskje viktigst av alt: Er du usikker på rappellen, skal du ikke improvisere deg gjennom den.
Lær ferdigheten praktisk, bruk utstyr du kjenner, og sørg for at både du og klatrepartneren vet hva dere gjør før dere går ut over kanten.
