
Klatring gir en allsidig fysisk aktivitet. Du bruker styrke, balanse, koordinasjon, bevegelighet og utholdenhet, samtidig som du må konsentrere deg og løse bevegelsesoppgaver underveis.
For mange kan det likevel være nyttig å kombinere klatring med annen fysisk aktivitet. Ikke fordi du nødvendigvis trenger mer trening, men fordi andre aktiviteter kan gi kroppen andre typer bevegelser og belastninger.
Komplementær trening betyr ganske enkelt trening som utfyller det du allerede får gjennom klatringen.
Målet trenger ikke være å bli sterkest mulig eller å klatre på høyest mulig nivå. Det kan like gjerne være å ha en allsidig fysisk aktivitet og en kropp som fungerer godt i hverdagen.
Hvorfor kombinere klatring med annen trening?
Klatring stiller bestemte krav til kroppen. Du bruker blant annet mye grep, trekkbevegelser, koordinasjon og kontroll av kroppen i ulike posisjoner.
Annen fysisk aktivitet kan gi andre bevegelsesmønstre og andre former for belastning. Det kan være styrketrening, kondisjonstrening, bevegelighetstrening eller helt vanlige aktiviteter som sykling og turer.
Det kan også være en måte å variere treningen på. Du trenger ikke at all fysisk aktivitet skal være direkte knyttet til klatring.
Styrketrening kan være et supplement
Styrketrening er en av de vanligste formene for komplementær trening blant klatrere.
Generell styrketrening kan omfatte hele kroppen. Bein, hofter, rygg, skuldre og kjernemuskulatur er alle involvert i ulike former for bevegelse.
Samtidig er det ikke slik at mer styrke automatisk gir bedre klatring. Klatring handler også om teknikk, koordinasjon, balanse og evnen til å bruke styrken i riktig bevegelse.
Styrketrening kan derfor være et supplement til klatringen, men trenger ikke erstatte selve klatringen.
Ikke glem beina
Beina er aktive når du klatrer, men de kan også trenes gjennom andre aktiviteter.
Generell beinstyrke kan være relevant både for klatring og for hverdagslige aktiviteter. Øvelser som knebøy, utfall og ulike ettbeinsøvelser er mulige alternativer.
Men det finnes ingen bestemt øvelse du må gjøre. Det viktigste er at aktiviteten passer ditt nivå og gir en form for belastning du ønsker å ha med i treningen.
For mange vil også gåturer, sykling eller andre aktiviteter gi god bruk av beina.
Kjernemuskulaturen er en del av bevegelsen
Når du klatrer, må kroppen ofte være stabil mens armer og bein beveger seg. Kjernemuskulaturen bidrar til denne kontrollen, men det betyr ikke at du nødvendigvis trenger mye isolert kjernetrening. Mange av egenskapene du trenger, trener du allerede gjennom selve klatringen.
Hvis du ønsker å supplere, kan øvelser som utfordrer kontroll og stabilitet være en del av styrketreningen.
Skuldre og overkropp kan ha nytte av variasjon
Klatring innebærer mye arbeid for skuldre, armer, rygg og underarmer. Det kan derfor være interessant å variere bevegelsene du gjør utenfor klatreveggen. Pressøvelser og andre bevegelsesmønstre enn dem du bruker mye i klatring, kan gi en annen type belastning.
Det betyr ikke at du trenger et omfattende treningsprogram. Noen få øvelser kan være nok. For mange er målet først og fremst å ha en kropp som fungerer godt og som gjør det mulig å være aktiv over tid.
Bevegelighet kan gi flere muligheter
Bevegelighet har betydning for hvordan du kan bevege kroppen.
I klatring kan for eksempel bevegelighet i hofter bidra til at du lettere kan plassere føttene i ulike posisjoner. Bevegelighet i skuldre og brystrygg kan også være relevant i enkelte bevegelser.
Men målet trenger ikke være å bli så myk som mulig.
Det handler snarere om å ha tilstrekkelig bevegelsesfrihet til å kunne utføre bevegelser på en kontrollert måte.
Kondisjonstrening har også en plass
Klatring kan være anstrengende, men en klatreøkt gir ikke nødvendigvis den samme typen kondisjonstrening som løping, sykling eller svømming. For noen kan derfor kondisjonstrening være et godt supplement.
Det trenger heller ikke være komplisert. Rask gange, sykling, svømming eller en løpetur kan gi variasjon og bidra til den generelle fysiske aktiviteten i hverdagen.
Komplementær trening trenger altså ikke være laget spesielt for klatring for å ha verdi.
Tenk på hva du allerede gjør
En enkel måte å tenke på komplementær trening er å spørre – hva får jeg mye av gjennom klatringen, og hva har jeg lyst til å gjøre mer av?
Hvis du klatrer mye, får du allerede mye trening i grep, trekkbevegelser, koordinasjon og problemløsning. Da kan det være interessant å velge andre aktiviteter fremfor bare å legge enda mer klatring oppå treningen.
Dette er en viktig forskjell mellom komplementær trening og «mer trening».
Målet trenger ikke være å fylle alle tenkelige treningsbehov. Det kan ganske enkelt være å skape en kombinasjon som fungerer for deg.
Du trenger ikke trene mye ved siden av
Det er lett å få inntrykk av at man må ha et omfattende treningsprogram for å utvikle seg.
Slik trenger det ikke være.
Hvis du først og fremst klatrer for glede, helse og mestring, kan klatringen i seg selv være en viktig del av den fysiske aktiviteten din. Noen få økter med annen aktivitet i løpet av uken kan være mer enn nok. For en som allerede klatrer mye, kan det også være viktig å ha nok tid til hvile og restitusjon.
Mer trening er ikke nødvendigvis bedre.
Tilpass treningen til det du ønsker
Hva slags komplementær trening som passer, avhenger av hva du ønsker å oppnå.
Hvis du ønsker å utvikle generell styrke, kan styrketrening være aktuelt. Liker du liker kondisjonstrening, kan sykling, løping eller svømming være et naturlig supplement. Hvis du opplever at bevegelighet er en begrensning, kan dette være et område du ønsker å arbeide med.
En mosjonist og en konkurranseklatrer vil derfor ikke nødvendigvis ha samme behov. Det viktigste spørsmålet er kanskje ikke «Hva bør jeg trene?», men «Hva ønsker jeg å få ut av treningen?»
Husk den samlede belastningen
Også komplementær trening belaster kroppen. Hvis du samtidig øker mengden klatring og legger til mye annen trening, kan den samlede belastningen bli større enn du er klar over.
Vedvarende slitenhet, redusert motivasjon, smerter eller en opplevelse av at kroppen ikke rekker å hente seg inn, kan være tegn på at det er behov for å justere belastningen.
Søvn, hvile og variasjon er også en del av treningen.
Utvikling handler om mer enn klatregrad
Det er lett å måle fremgang i klatring gjennom grader og vanskelighetsnivå. Men utvikling kan se ut på mange måter. Du kan bli sterkere eller få bedre teknikk, oppleve at bevegelsene blir lettere eller at du bruker kroppen mer effektivt. Du kan også bli tryggere på veggen og få større bevegelsesfrihet.
Samtidig kan målet med annen trening være noe helt annet enn å klatre bedre. Kanskje ønsker du å holde deg aktiv, ha overskudd i hverdagen eller kunne drive med flere aktiviteter over tid.
Finn en kombinasjon du trives med
Den beste treningen er ikke nødvendigvis den mest avanserte. Det er den aktiviteten du liker og klarer å gjennomføre over tid.
Kanskje liker du styrketrening. Kanskje foretrekker du sykling, en løpetur eller en tur i skogen. Eller kanskje enkel bevegelighetstrening hjemme passer best.
Det finnes mange måter å supplere klatringen på.
Klatringen trenger ikke være starten på et stadig større treningsprogram. Den kan være en del av et aktivt liv der ulike former for bevegelse utfyller hverandre.
Målet trenger ikke være å trene mest mulig. Det kan være å finne en kombinasjon som gir deg glede, mestring og lyst til å fortsette å være aktiv over tid.