God kommunikasjon er en viktig del av sikkerheten i klatring. Når klatrer og sikrer vet hva den andre gjør, reduseres risikoen for misforståelser – særlig i situasjoner der det er mye støy, dårlig sikt eller andre forhold som gjør det vanskelig å høre hverandre.
Kommunikasjon handler derfor ikke bare om hvilke kommandoer man bruker. Det handler også om å avklare planen før klatringen begynner, være tydelig underveis og stoppe opp dersom man er usikker på hva den andre mener.
Avklar planen før du begynner å klatre
Mye av den viktigste kommunikasjonen skjer før den første klatretaken.
Klatrer og sikrer bør vite hvem som skal klatre, hvilken rute som skal klatres og hvordan klatringen skal avsluttes. Det bør også være klart hvem som har ansvar for hva.
Ved ledklatring kan det for eksempel være naturlig å avklare hvordan man kommuniserer når klatreren har nådd toppen, når tauet skal tas inn, og når klatreren ønsker å bli senket. Ved topptauklatring kan situasjonen være enklere, men også her bør begge vite hva som skal skje.
En kort avklaring før start kan forhindre at man må gjette seg til hva partneren mener senere.
Bruk tydelige og avtalte kommandoer
Klatring har et etablert sett med kommandoer, men det viktigste er ikke nødvendigvis hvilke ord dere bruker. Det viktige er at begge forstår dem på samme måte.
Ord som «klar», «klatrer», «ta inn», «stramt», «gi ut», «slakk» og «ta meg» kan ha en funksjon i kommunikasjonen mellom klatrer og sikrer. Men dersom det er støy i hallen eller mange andre som roper samtidig, kan korte beskjeder bli vanskelige å oppfatte.
Derfor bør man ikke anta at den andre har hørt det som ble sagt.
Hvis sikreren er usikker på hva klatreren sa, er det bedre å be om en gjentakelse enn å handle på en antakelse.
Ikke ta en uklar beskjed som en klar beskjed
Dette er kanskje den viktigste regelen for kommunikasjon mellom klatrer og sikrer.
Hvis du ikke hørte hva partneren sa, bør du ikke gjette.
Det samme gjelder dersom en beskjed kan forstås på flere måter. Stopp opp, få kontakt og avklar hva som menes.
Dette kan virke som en liten ting, men i klatring kan en misforståelse få større konsekvenser enn i mange andre aktiviteter. Et enkelt «Hva sa du?» kan derfor være en viktig sikkerhetsrutine.
Støy gjør kommunikasjonen vanskeligere
I en klatrehall kan det være overraskende vanskelig å høre partneren. Mange klatrere snakker samtidig, tau og karabinere lager lyd, og musikk eller ventilasjon kan gjøre det enda vanskeligere.
Ute kan avstanden mellom klatrer og sikrer gjøre kommunikasjonen vanskelig. Vind, vegetasjon, terreng og andre klatrere kan også påvirke hvor godt man hører hverandre.
Når kommunikasjonen blir vanskelig, må man tilpasse seg situasjonen.
Det kan bety å bruke tydeligere stemme, vente til partneren kan høre, etablere visuelle signaler der det er hensiktsmessig, eller avtale kommunikasjonen på forhånd. Ved forhold der det er vanskelig å kommunisere, bør man være ekstra nøye med å avklare planen før klatringen starter.
Når klatreren ikke lenger kan høre sikreren
Det kan oppstå situasjoner der klatreren kommer så langt opp på veggen at det blir vanskelig å høre sikreren. Da er det lett å fortsette som om kommunikasjonen fungerer som normalt.
Det bør man ikke gjøre.
Dersom kommunikasjonen blir usikker, er det bedre å stoppe opp og finne en løsning enn å fortsette på grunnlag av antakelser. På uteklatring kan dette være særlig viktig på lange ruter, der avstanden mellom klatrer og sikrer kan bli betydelig.
Her er det en fordel å ha tenkt gjennom kommunikasjonen før man forlater bakken.
Sikrerens oppmerksomhet er en del av kommunikasjonen
Kommunikasjon handler også om å være til stede.
En sikrer som ser på mobilen, snakker med andre eller følger med på noe annet, kan gå glipp av både muntlige og visuelle signaler fra klatreren. Derfor henger kommunikasjon tett sammen med oppmerksomhet.
Klatreren bør samtidig være klar over at sikreren ikke nødvendigvis kan svare umiddelbart. Sikreren skal først og fremst ivareta sikringen, og en beskjed kan derfor måtte gjentas.
God kommunikasjon går begge veier.
Avtal hvordan dere håndterer situasjoner som ikke går etter planen
Det er lett å tenke på kommunikasjon som noe man trenger når alt går som planlagt. Men den blir kanskje enda viktigere når noe uventet skjer.
Hva gjør dere dersom klatreren faller eller tauet setter seg fast? Og hva gjør dere dersom en av dere ikke hører den andre? Hvordan sier klatreren tydelig fra dersom han eller hun trenger å stoppe?
Dere trenger ikke lage en komplisert beredskapsplan for hver klatretur. Men det er nyttig å ha en felles forståelse av hvordan dere skal få kontakt og hvordan dere stopper situasjonen dersom noe blir uklart.
God kommunikasjon handler også om å si fra
En trygg klatrepartner bør kunne si fra dersom noe føles uklart eller usikkert.
Det gjelder begge veier.
En sikrer kan be klatreren stoppe dersom kommunikasjonen ikke fungerer. En klatrer kan be sikreren om å kontrollere noe på nytt. Det bør ikke oppfattes som kritikk eller mangel på tillit. Tvert imot er det en naturlig del av å ta ansvar for hverandre.
Dette er særlig viktig når man klatrer sammen med noen som har mer erfaring. Det kan være lett for en nybegynner å la være å stille spørsmål fordi man antar at den erfarne har kontroll. Men sikkerhet handler ikke om å fremstå erfaren. Det handler om å oppdage usikkerhet før den utvikler seg til et problem.
Kommunikasjon er en sikkerhetsrutine
En god kameratsjekk, riktig sikring og riktig bruk av utstyr er viktige deler av sikkerheten. Men alle disse rutinene forutsetter at klatrer og sikrer klarer å forstå hverandre.
God kommunikasjon trenger ikke være komplisert. Avklar planen før dere starter, bruk tydelige og avtalte kommandoer, sørg for at beskjeder blir forstått og stopp opp når noe er uklart.
Det viktigste er ikke å snakke mest mulig. Det er å sørge for at begge vet hva som skjer.
