
Klatring innebærer risiko, men hvor stor risikoen er, avhenger blant annet av hvilken type klatring du driver med, hvor du klatrer og hvordan aktiviteten gjennomføres.
For en nybegynner kan høyden og utstyret gjøre klatring mer dramatisk enn det oppleves når man først blir kjent med aktiviteten. Samtidig er det viktig å ikke undervurdere risikoen. Kunnskap, opplæring, riktig utstyr og gode rutiner er en viktig del av klatringen.
Hvorfor kan klatring virke farlig?
Mange forbinder klatring med høyder, bratte fjellvegger og fall. Det er naturlig at dette gir et inntrykk av risiko.
I en klatrehall foregår aktiviteten imidlertid innenfor bestemte rammer. Veggene, madrassene og sikringssystemene er laget for klatring, og det finnes regler og rutiner for hvordan aktiviteten skal gjennomføres.
Men dette betyr ikke at klatring er risikofritt. Utstyret og omgivelsene kan bidra til å redusere konsekvensene av hendelser, men sikkerheten avhenger også av hvordan utstyret brukes og hvilke valg klatreren og sikreren gjør.
Les mer: Hvordan begynne med klatring
Hvilke typer risiko finnes?
Risikoen varierer mellom ulike former for klatring.
Fall er en åpenbar del av risikoen. Ved tauklatring skal sikringssystemet bidra til å håndtere et fall, mens buldring foregår uten tau og innebærer at du kan falle ned på madrassen.
Klatring kan også gi belastning på kroppen over tid. Fingre, underarmer, albuer og skuldre kan bli utsatt for gjentatte belastninger, særlig hvis treningsmengden økes raskt.
Det finnes derfor ikke én type «klatreskade». Risikoen avhenger av aktiviteten og hvordan den gjennomføres.
Les mer: Vanlige belastningsskader i klatring
Buldring og tauklatring har ulik risiko
Buldring foregår på relativt lave vegger uten tau. Du bruker madrassen som underlag dersom du faller, men fallene kan likevel gi belastning på blant annet føtter, ankler og knær.
Tauklatring foregår høyere over bakken og krever derfor et sikringssystem. Ved innendørs tauklatring må du lære hvordan utstyret brukes og hvordan sikringen gjennomføres før du tar ansvar for en annen klatrer.
De to formene for klatring har altså ulike risikofaktorer. Det er derfor vanskelig å si at den ene generelt er tryggere enn den andre.
Les mer: Buldring vs. tauklatring
Hvordan kan du redusere risikoen?
Som nybegynner er det viktigste å lære hvordan aktiviteten fungerer før du begynner å ta større utfordringer. Start på et nivå som passer deg. Lær grunnleggende rutiner og regler der du klatrer. Ved tauklatring må du få nødvendig opplæring før du sikrer andre.
Det er også lurt å øke belastningen gradvis og gi kroppen tid til å venne seg til klatringen. Ved smerter eller andre tegn på at kroppen ikke tåler belastningen, bør du justere treningen i stedet for å presse videre.
Er klatring trygt for nybegynnere?
Klatring kan være en aktivitet også for nybegynnere, men det er viktig å begynne på en måte som tar hensyn til risikoen. Du trenger ikke være sterk eller erfaren for å starte. Du kan velge enkle utfordringer og lære aktiviteten gradvis.
Det viktigste er ikke å forsøke å eliminere all risiko. Det handler om å forstå risikoen og lære hvordan den kan håndteres.
Hva er de vanligste misforståelsene?
En vanlig misforståelse er at klatring først og fremst handler om å være modig og tåle høyder. I praksis handler mye av klatringen om kunnskap, rutiner, bevegelse og gode vurderinger.
En annen misforståelse er at man må være sterk for å begynne. Klatring kan tilpasses ulike nivåer, og teknikk og erfaring har også betydning. Samtidig er det viktig å ikke gå til den andre ytterligheten og fremstille klatring som ufarlig. Klatring innebærer reell risiko, og særlig tauklatring og uteklatring krever kunnskap og ansvar.
Les også: Sikkerhet i klatring
Klatring handler om å forstå risiko
Klatring trenger ikke være en ekstrem aktivitet. Mange klatrer innendørs på enkle ruter og har klatring som fysisk aktivitet, sosial aktivitet eller hobby.
Men klatring er heller ikke risikofritt.
En god start handler derfor ikke om å bli kvitt all usikkerhet. Det handler om å lære aktiviteten, forstå hvilke situasjoner som innebærer risiko og utvikle gode rutiner.
Kunnskap og gode vaner kan bidra til en tryggere klatreopplevelse.