Mange vet at fysisk aktivitet kan være bra for både kropp og sinn. Men ulike aktiviteter kan oppleves svært forskjellig. Klatring kombinerer bevegelse, konsentrasjon, problemløsning, mestring og fellesskap på en måte som mange opplever som meningsfull.
For noen blir klatring derfor mer enn trening. Aktiviteten kan gi avkobling fra hverdagen, opplevelse av mestring og en følelse av tilhørighet. For andre kan den være en måte å utfordre seg selv på eller bygge større trygghet i egne ferdigheter.
Det betyr ikke at klatring er en behandling for psykiske plager. Men aktiviteten har flere egenskaper som kan ha betydning for hvordan vi opplever hverdagen og oss selv.
Hvorfor kan fysisk aktivitet ha betydning for psykisk helse?
Fysisk aktivitet påvirker både kroppen og hjernen. Regelmessig bevegelse kan blant annet henge sammen med bedre humør, mer energi og mindre opplevd stress.
Samtidig handler fysisk aktivitet om mer enn det som skjer i kroppen. En aktivitet kan gi struktur i hverdagen, sosial kontakt og en opplevelse av å få til noe.
Men det er ikke alle som trives med tradisjonell trening. Et treningssenter kan oppleves lite motiverende. Lagidrett kan innebære konkurranse og sammenligning. For noen kan terskelen for å delta derfor bli høy.
Klatring er én av mange aktiviteter som kan gi et annet utgangspunkt.
Hva kan gjøre klatring interessant for mental helse?
Klatring krever oppmerksomhet. Når du står foran en vegg, må du forholde deg til ruten, bevegelsene og hvordan kroppen skal brukes.
Det kan gi en pause fra andre tanker og bekymringer. Mange opplever at de blir helt oppslukt av oppgaven de har foran seg. Det kan minne om det som ofte beskrives som en tilstand av sterk tilstedeværelse.
Klatring gir også konkrete utfordringer. Du prøver en bevegelse, finner kanskje ikke løsningen med en gang og må forsøke på nytt. Når du lykkes, får du en tydelig opplevelse av at du har lært eller mestret noe.
For noen er også fellesskapet rundt klatringen viktig. Man kan være sammen med andre uten at hele aktiviteten handler om konkurranse eller sosial prestasjon.
Mestring kan være viktig
Opplevelsen av mestring kan ha betydning for hvordan vi ser på egne ferdigheter.
I klatring kan en utfordring deles opp i mindre deler. Kanskje klarer du ikke hele ruten, men du finner en bedre fotplassering. Neste gang løser du en vanskelig bevegelse. Etter hvert kan du merke at ting som tidligere virket vanskelige, har blitt mer håndterbare.
Denne formen for progresjon kan gi motivasjon til å fortsette.
Det er heller ikke nødvendig å klatre vanskelige ruter for å oppleve mestring. For en nybegynner kan det å klatre en enkel rute for første gang være en betydelig prestasjon.
Over tid kan slike erfaringer påvirke hvordan man opplever egne muligheter også utenfor klatrehallen. Men det vil variere fra person til person.
Klatring uten krav om å være best
Klatring er en sport der det finnes konkurranser og prestasjoner. For de fleste som klatrer til vanlig, er likevel ikke konkurranse målet.
Mange er først og fremst opptatt av sin egen utvikling. En rute som er vanskelig for én person, kan være enkel for en annen. Det gjør sammenligning med andre mindre relevant enn den personlige fremgangen.
Dette kan være attraktivt for personer som ønsker fysisk aktivitet uten et sterkt fokus på konkurranse.
Samtidig er det viktig å ikke fremstille klatring som helt fri for prestasjonspress. Også i klatring kan sammenligning og prestasjoner bli en del av miljøet. Opplevelsen av dette vil variere mellom personer og klatremiljøer.
Struktur, aktivitet og tilhørighet
En fast klatreøkt kan gi struktur i uken. Det kan være noe å se frem til og et tidspunkt der man kommer seg ut av huset og møter andre.
For noen er det sosiale viktig. Man trenger ikke være svært sosial for å være en del av et klatremiljø. Samtaler kan oppstå naturlig rundt rutene, utstyret eller en utfordring på veggen.
Andre liker først og fremst selve aktiviteten og opplever at tiden på veggen gir et avbrekk fra hverdagen.
Slik kan klatring for noen bli en aktivitet som gir både bevegelse, opplevelse av mestring og sosial kontakt.
Hvem kan ha glede av klatring?
Klatring kan tilpasses mange ulike nivåer og utgangspunkt. Du trenger ikke være spesielt sterk eller i god fysisk form for å begynne.
For noen kan klatring være interessant fordi de ønsker et alternativ til tradisjonell trening. Andre kan være opptatt av mestring, bevegelse, sosial tilhørighet eller ønsket om å prøve noe nytt.
Det finnes heller ingen bestemt alder eller personlighetstype som passer til klatring. Det viktigste er å finne en form og et nivå som passer for deg.
Hva sier forskningen om klatring og psykisk helse?
Forskning på fysisk aktivitet generelt viser sammenhenger mellom regelmessig aktivitet og flere sider ved psykisk helse. Når det gjelder klatring spesielt, finnes det forskning som undersøker blant annet mestring, psykisk velvære og ulike former for klatrebaserte tiltak.
Samtidig er forskningsgrunnlaget for klatring og psykisk helse mindre omfattende enn forskningen på fysisk aktivitet generelt. Resultater fra enkeltstudier bør derfor ikke tolkes som at klatring har samme effekt for alle.
Klatring undersøkes også i enkelte sammenhenger som del av psykososiale og rehabiliterende tiltak. Det er interessant, men det betyr ikke at vanlig klatring kan erstatte behandling eller annen oppfølging når det er behov for det.
Det vi med større sikkerhet kan si, er at klatring kombinerer flere elementer som mange opplever som positive: fysisk aktivitet, konsentrasjon, utfordring, mestring og sosial kontakt.
Slik kan du komme i gang
Å begynne med klatring er enklere enn mange tror. De fleste klatresentre har tilbud for nybegynnere og mulighet for å leie nødvendig utstyr.
Du trenger ikke ha en bestemt fysisk form eller kunne noe på forhånd. Start på et nivå som føles håndterbart, og bruk tid på å bli kjent med aktiviteten.
For noen er det første besøket det vanskeligste. Når du først står foran veggen, handler det ofte om noe så enkelt som å ta det første taket.
Klatring og psykisk helse – mer enn bare trening
Klatring er ikke en erstatning for profesjonell behandling når det er behov for det. Men for noen kan aktiviteten være et positivt supplement i hverdagen.
Det kan handle om å oppleve mestring, være fysisk aktiv, konsentrere seg om noe konkret eller møte andre mennesker. For noen blir det også en arena der de oppdager at de mestrer mer enn de først trodde.
Det handler ikke nødvendigvis om å nå toppen av veggen. Noen ganger handler det bare om å ta neste tak.
