Klatring forbindes ofte med fysisk styrke, teknikk og prestasjon. Men aktiviteten kan også påvirke hvordan vi har det mentalt. Når du klatrer, kombineres fysisk aktivitet med konsentrasjon, problemløsing, mestring og ofte sosial kontakt.
Forskning på klatring og psykisk helse har de senere årene blitt mer omfattende. Resultatene er interessante, men det er viktig å skille mellom det vi vet, det forskningen antyder, og det vi fortsatt trenger mer kunnskap om.
Hvordan kan klatring påvirke psykisk helse?
Det er vanskelig å peke på én enkelt mekanisme. Klatring inneholder flere elementer som hver for seg kan være positive for mental helse. Du er fysisk aktiv, må konsentrere deg om oppgaven, løse problemer og forholde deg til utfordringer. Samtidig kan du oppleve mestring og være en del av et sosialt miljø.
Det er sannsynligvis samspillet mellom disse faktorene som gjør klatring interessant som helsefremmende aktivitet.
Klatring, stress og tankekjør
Når du klatrer, må oppmerksomheten rettes mot det som skjer akkurat nå. Du må vurdere neste tak, flytte kroppen riktig og planlegge bevegelsene. For mange kan dette gi et avbrekk fra bekymringer og tanker som ellers tar mye plass.
Det betyr ikke at klatring fjerner stress eller bekymringer, men aktiviteten kan gi perioder der oppmerksomheten flyttes fra det som ellers opptar deg.
Mestring kan styrke troen på egne ferdigheter
Mestring er en sentral del av klatring. Du møter oppgaver som først kan virke vanskelige, prøver, mislykkes, justerer og forsøker igjen. Når du etter hvert lykkes, får du en konkret erfaring med at ferdigheter kan utvikles. Dette kan bidra til økt mestringstro – altså troen på at du kan håndtere og lære deg nye utfordringer.
Det er imidlertid viktig å skille mellom mestringstro og psykisk helse som sådan. En positiv opplevelse på klatreveggen betyr ikke automatisk at psykiske problemer blir borte.
Kan klatring hjelpe ved depresjon?
Dette er et område hvor forskningen er spesielt interessant. Studier av terapeutisk klatring og buldring har undersøkt om aktiviteten kan påvirke depressive symptomer. Resultatene er lovende, og enkelte studier har funnet bedring i depresjonssymptomer og selvopplevd helse.
Samtidig er forskningsgrunnlaget fortsatt begrenset. Studiene varierer i hvordan klatringen gjennomføres, hvem som deltar og hva den sammenlignes med.
Det er derfor for tidlig å si at klatring er en behandling for depresjon. Det er mer riktig å si at forskning tyder på at klatring kan ha en positiv effekt for enkelte grupper og at området fortjener mer forskning.
Hva med angst?
Klatring innebærer naturlig nok situasjoner som kan fremkalle frykt og spenning. Du kan være høyt over bakken, være redd for å falle eller kjenne usikkerhet når du skal utføre en vanskelig bevegelse. For noen kan det å møte slike situasjoner gradvis og under kontrollerte forhold være en nyttig erfaring.
Forskning har også undersøkt klatring i forbindelse med angstrelaterte plager, men resultatene er ikke entydige nok til at vi kan konkludere med at klatring behandler angstlidelser. Klatring bør derfor først og fremst sees som en mulig arena for aktivitet, mestring og erfaring – ikke som en erstatning for behandling.
Den sosiale siden av klatring
Klatring er ofte en sosial aktivitet. Man snakker sammen, deler beta, heier på hverandre og opplever både fremgang og nederlag sammen. For mennesker som føler seg isolert eller mangler sosiale arenaer, kan slike fellesskap være verdifulle.
Samtidig varierer klatremiljøer. Et inkluderende miljø kan bidra til tilhørighet, mens et sterkt prestasjonsorientert miljø kan oppleves helt annerledes. Det er derfor ikke bare selve aktiviteten som betyr noe – også miljøet rundt den har betydning.
Klatring kan gi opplevelser av flyt
Noen klatrere beskriver en sterk følelse av å være fullstendig oppslukt av aktiviteten. Oppmerksomheten er rettet mot bevegelsene, og alt annet kan oppleves som mindre viktig. Dette forbindes ofte med begrepet flow, eller flyt.
Klatring har flere egenskaper som kan legge til rette for slike opplevelser: tydelige mål, umiddelbar tilbakemelding og en utfordring som kan tilpasses ferdighetsnivået.
Flow er likevel en opplevelse, ikke en behandling. Den kan være positiv, men sier ikke alene noe om en persons psykiske helse.
Hva skjer når klatring blir prestasjon?
Klatring har også en annen side. For noen kan grader, konkurranser, sammenligning med andre og ønsket om stadig å bli bedre skape motivasjon. For andre kan det føre til press og frustrasjon.
En aktivitet som gir mestring og glede kan dermed også bli en kilde til stress dersom prestasjon blir det eneste målet. Et sunt forhold til klatring handler derfor ikke bare om hvor hardt du klatrer, men også om hvorfor du klatrer og hvordan aktiviteten påvirker deg.
Klatring som helsefremmende aktivitet
Selv om forskningen på spesifikke psykiske lidelser fortsatt er under utvikling, er det flere sider ved klatring som gjør aktiviteten interessant i et helseperspektiv.
Klatring kan gi:
- fysisk aktivitet
- mestringsopplevelser
- konsentrasjon og tilstedeværelse
- sosial kontakt
- utfordringer som kan tilpasses nivået ditt
- mulighet til å utvikle ferdigheter over tid
For mange kan kombinasjonen være en viktig del av en aktiv og meningsfull hverdag.
Hva vet vi – og hva vet vi ikke?
Det er lett å bli entusiastisk når forskning viser positive resultater. Men forskningen må tolkes med en viss forsiktighet. Vi har fortsatt behov for flere gode studier med større deltakergrupper, bedre sammenligningsgrupper og lengre oppfølging. Det gjelder spesielt når man skal si noe om langtidseffekter og behandling av spesifikke psykiske lidelser.
Det er derfor forskjell på å si:
«Klatring kan være bra for psykisk helse»
og:
«Klatring behandler psykisk sykdom.»
Den første påstanden kan støttes av et voksende forskningsfelt. Den andre krever langt sterkere dokumentasjon.
Klatring kan være én del av et større bilde
Psykisk helse påvirkes av mange forhold. Fysisk aktivitet, søvn, sosial kontakt, arbeid, familie, økonomi og andre livsforhold kan alle spille inn. Klatring kan være én positiv del av dette bildet, men bør ikke betraktes som en universalløsning.
For personer som allerede får behandling for psykiske plager, kan fysisk aktivitet og klatring i noen tilfeller være et verdifullt supplement. Hvordan dette bør gjøres, må vurderes individuelt.
Når bør du søke profesjonell hjelp?
Hvis du over lengre tid opplever sterk angst, depresjon, søvnproblemer, manglende energi eller andre psykiske plager som påvirker hverdagen, bør du ikke forsøke å løse problemet gjennom trening alene.
Snakk med fastlege eller annet kvalifisert helsepersonell. Klatring kan eventuelt være en del av en større plan, men skal ikke erstatte nødvendig behandling.
Klatringens potensial er interessant
Forskningen på klatring og psykisk helse er fortsatt relativt ung, men resultatene så langt gjør feltet interessant.
Klatring kombinerer fysisk aktivitet med mestring, problemløsing, konsentrasjon, utfordringer og sosial kontakt. Det gir aktiviteten noen særegne egenskaper som kan være positive for mental helse og livskvalitet.
Samtidig er det viktig å være realistisk: Klatring er ikke en mirakelkur for psykiske problemer. Men for mange kan det være en aktivitet som gir kroppen bevegelse, hodet fokus og hverdagen flere opplevelser av mestring.
