Når man ønsker å komme i bedre form, er det lett å tenke at man først må finne ut hvilken aktivitet som er «best». Klatring og løping blir imidlertid vanskelig å sammenligne på den måten. De belaster kroppen forskjellig og gir ulike typer utfordringer.
Løping er først og fremst en utholdenhetsaktivitet. Klatring kombinerer bevegelse med styrke, balanse, koordinasjon og problemløsning. Begge kan være gode måter å være fysisk aktiv på, men de passer til forskjellige mål og preferanser.
Det viktigste spørsmålet er derfor kanskje ikke hva som er best, men hva du ønsker å få ut av aktiviteten.
Løping gir effektiv kondisjonstrening
Løping har en stor fordel når målet er å utvikle kondisjon. Du kan holde kroppen i kontinuerlig bevegelse over tid, og intensiteten kan enkelt justeres gjennom tempo, terreng og varighet.
Det gjør løping til en enkel og effektiv måte å trene utholdenheten på. Du trenger heller ikke mye utstyr eller tilgang til et bestemt sted. En joggesko, en vei eller en sti er i utgangspunktet nok.
For den som liker å være ute og kjenner glede ved å løpe, kan dette være en svært tilgjengelig treningsform.
Klatring gir en annen type fysisk belastning
Klatring fungerer annerledes. I stedet for kontinuerlig arbeid over lengre tid består aktiviteten av kortere perioder med fysisk innsats, avbrutt av pauser.
Underveis må du bruke hele kroppen for å holde balansen og flytte deg oppover. Bein, armer, skuldre, rygg og kjernemuskulatur bidrar på ulike måter, samtidig som du må koordinere bevegelsene.
Hvor krevende det blir, avhenger blant annet av ruten, bevegelsene og hvor lenge du klatrer. Klatring er derfor ikke først og fremst en erstatning for kondisjonstrening. Det er en annen måte å belaste kroppen på.
Hva med styrke?
Her har aktivitetene også ganske forskjellige egenskaper. Løping trener først og fremst musklene som brukes til å drive kroppen fremover. Belastningen er repetitiv og knyttet til stegene du tar gjennom hele økten.
I klatring må kroppen derimot håndtere kroppsvekten i mange ulike posisjoner. Du kan måtte trekke deg mot et tak, presse med beina, holde kroppen stabil eller flytte tyngdepunktet for å nå neste grep.
Klatring kan derfor gi betydelig styrke- og utholdenhetsbelastning for bestemte muskelgrupper, særlig i overkropp, underarmer og kjernemuskulatur. Samtidig er god teknikk viktig for å bruke kreftene effektivt.
Det betyr ikke at klatring erstatter all annen styrketrening. Hvor mye styrke du utvikler, påvirkes blant annet av hvordan og hvor mye du klatrer.
Klatring stiller større krav til koordinasjon
En forskjell som er lett å overse, er hvor mye informasjon du må håndtere mens du klatrer. Foten skal plasseres på et lite trinn. Kroppen må flyttes i riktig retning. Et håndtak skal nås samtidig som balansen opprettholdes.
Bevegelsene må derfor koordineres hele tiden.
Løping har selvfølgelig også krav til koordinasjon. Du må kontrollere stegene og tilpasse deg underlaget. Men bevegelsesmønsteret er langt mer forutsigbart enn det du møter på en klatrevegg.
Klatring krever at du løser problemer
En klatrerute er ikke bare en fysisk oppgave. Før og underveis må du finne ut hvordan den kan løses. Hvor skal du begynne? Hvilket tak bør du bruke? Hvor kan foten plasseres? Bør du flytte høyre eller venstre hånd først?
To personer kan stå foran den samme ruten og velge helt forskjellige løsninger.
Denne problemløsingen er en integrert del av aktiviteten. Du bruker synet til å lese veggen, vurderer mulige bevegelser og justerer planen når noe ikke fungerer.
Det er en viktig forskjell fra løping, der bevegelsen vanligvis er mer direkte: Du løper for å forflytte deg, mens klatreren hele tiden må finne en vei gjennom en oppgave.
Konsentrasjon spiller også en rolle
På en løpetur kan tankene vandre. For mange er nettopp dette en av fordelene ved løping. I klatreveggen er situasjonen ofte annerledes. Når du skal utføre en vanskelig bevegelse, må oppmerksomheten rettes mot kroppen, veggen og det neste grepet.
Det betyr ikke at klatring automatisk gir bedre konsentrasjon. Men konsentrasjon er en nødvendig del av aktiviteten, særlig når bevegelsene blir mer krevende.
For noen er denne kombinasjonen av fysisk aktivitet og problemløsing nettopp det som gjør klatring interessant.
Hva med motivasjon?
Her finnes det ingen fasit. Noen trives med løping fordi det er enkelt. Du kan løpe samme runde mange ganger, følge med på utviklingen og oppleve at kroppen gradvis tåler mer.
Andre trenger mer variasjon for å holde interessen oppe. I klatring møter du stadig nye ruter, bevegelser og problemer. Selv en rute du har klatret tidligere, kan oppleves annerledes dersom du prøver å løse den på en ny måte.
For enkelte kan det gjøre aktiviteten mer engasjerende. For andre er det nettopp enkelheten i løpingen som gjør den attraktiv.
Motivasjon er derfor svært individuell.
Hvilken aktivitet passer hvis målet er bedre kondisjon?
Hvis kondisjon er hovedmålet, er løping et naturlig valg. Aktiviteten gjør det enkelt å opprettholde en relativt høy arbeidsintensitet over tid.
Klatring kan også gi fysisk belastning og bidra til bedre utholdenhet, men belastningen er mer oppstykket. Hvor mye kondisjonstrening du får, vil blant annet avhenge av klatreform, intensitet og varighet.
Det er derfor viktig å skille mellom å bli fysisk sliten og å trene kondisjon på samme måte som ved løping.
Hvilken aktivitet passer hvis du ønsker mer variasjon?
Her kan klatring ha noen egenskaper som skiller seg tydelig ut. Du kan møte en vegg med en bestemt rute og oppleve den som et problem som skal løses. Neste gang kan en annen rute kreve en helt annen bevegelse.
Dermed endrer oppgaven seg hele tiden.
For noen er dette en fordel. Andre foretrekker en mer forutsigbar aktivitet der de kan konsentrere seg om selve bevegelsen og tempoet.
Hva med belastning og skader?
Begge aktiviteter belaster kroppen, og begge kan gi problemer dersom belastningen blir for høy eller økes for raskt.
Løping innebærer mange gjentatte støt og bevegelser i beina. Klatring kan på sin side gi betydelig belastning på blant annet fingre, underarmer, albuer og skuldre.
Det betyr ikke at den ene aktiviteten generelt er «farligere» enn den andre. Belastning, treningsmengde, progresjon, teknikk og individuelle forutsetninger har mye å si.
En viktig fellesnevner er derfor å øke aktivitetsnivået gradvis og ta vedvarende smerter på alvor.
Kan du kombinere klatring og løping?
Det kan være en interessant kombinasjon fordi aktivitetene gir kroppen forskjellige typer belastning. En løpetur kan gi en tydelig utholdenhetsøkt, mens klatringen gir en annen blanding av styrke, koordinasjon, balanse og problemløsing.
Hvor mye av hver aktivitet du bør gjøre, avhenger av hva du ønsker å oppnå, hvor mye tid du har og hvordan kroppen reagerer på treningen.
Det finnes ingen nødvendig oppskrift. Noen kan trives med begge deler, mens andre vil ha mer enn nok med én aktivitet.
Hva bør du velge?
Det finnes ikke ett riktig svar. Velger du løping, får du en enkel og effektiv aktivitet der utholdenhet står sentralt. Velger du klatring, får du en aktivitet der fysisk belastning kombineres med koordinasjon, balanse, konsentrasjon og problemløsing.
For noen er det viktigste å utvikle kondisjonen. Andre ønsker en aktivitet med større variasjon eller liker følelsen av å løse konkrete utfordringer.
Og for mange er kanskje det aller viktigste spørsmålet: Hvilken aktivitet har jeg faktisk lyst til å gjøre igjen?
En aktivitet du liker og klarer å gjøre regelmessig, kan være mer verdifull for deg enn en aktivitet som på papiret har egenskaper du egentlig ikke setter pris på.
Klatring og løping kan utfylle hverandre
Klatring trenger ikke konkurrere med løping. De kan også ses på som to forskjellige måter å være aktiv på.
Løpingen kan gi deg utholdenhet og en enkel vei til regelmessig kondisjonstrening. Klatringen kan gi deg nye bevegelsesutfordringer og en kombinasjon av fysisk aktivitet og problemløsing.
Det finnes heller ingen grunn til å velge aktivitet ut fra hva andre mener er «best». Det viktigste er å forstå forskjellene og finne en form for aktivitet som passer dine mål, interesser og forutsetninger.
