Det har vært kjent i flere år at klatring og buldring har dokumentert positiv effekt på psykisk helse og kan være en effektiv tilnærming i håndtering av depresjon. Det finnes imidlertid lite forskning på effekten av gruppebasert klatring for ungdom, noe Mental Helse Ungdom bestemte seg for å gjøre noe med.
Prosjekt «Klatreveggen» ble initiert i samarbeid med Norges idrettshøgskole, med støtte fra Stiftelsen Dam. Vi kom over dette prosjektet i vår research og ble selvsagt nysgjerrige på resultatet og kontaktet Mental Helse Ungdom. Vi har laget et sammendrag av rapporten fra prosjektet som du kan lese under. Hele rapporten kan du lese på Mental Helse Ungdom.
Bakgrunnen for prosjektet
Psykiske plager og fysisk inaktivitet er blant de største folkehelseutfordringene for ungdom. Samtidig vet vi at fysisk aktivitet kan forebygge og redusere symptomer på angst og depresjon. Det finnes imidlertid lite forskning på effekten av klatring i gruppe spesielt rettet mot unge med psykiske helseutfordringer.
Formål
Prosjektet hadde som mål å undersøke hvordan klatring påvirker psykisk helse, motivasjon og aktivitetsnivå hos unge mellom 16–25 år med psykiske helseplager. Målet var å undersøke hvordan ukentlig, gruppebasert klatring påvirker psykisk helse hos ungdom med selvopplevde psykiske helseplager – og om aktiviteten kan styrke motivasjonen for mer fysisk aktivitet i hverdagen.
Gjennomføring
Totalt deltok 60 ungdommer mellom 16 og 25 år i prosjektet. Deltakerne ble fordelt i seks grupper og deltok i ukentlige klatreøkter over fire måneder. Øktene ble ledet av sertifiserte instruktører, og prosjektet inkluderte både forberedende samlinger, spørreskjemaer og gruppeintervjuer.
Forskningsdesignet kombinerte kvantitative og kvalitative metoder. Deltakerne rapporterte jevnlig om blant annet motivasjon, livskvalitet, søvn, konsentrasjon, angst og depressive symptomer. I tillegg ble deres erfaringer utforsket gjennom gruppeintervjuer etter endt periode.
Resultat: Økt indre motivasjon og bedre livskvalitet
De foreløpige resultatene viser flere positive effekter. Deltakerne opplevde en signifikant økning i indre motivasjon for fysisk aktivitet, samtidig som ytre motivasjon gikk ned. Dette betyr at de i større grad trente fordi de ønsket det selv – ikke fordi de følte press utenfra.
Videre rapporterte deltakerne økt følelse av autonomi og tilhørighet knyttet til fysisk aktivitet. Mange opplevde bedre konsentrasjon, færre søvnproblemer, reduksjon i depressive symptomer og økt generell livskvalitet. Flere beskrev også mindre angst og færre destruktive impulser «her og nå» etter klatreøktene.
Mer enn trening – en trygg sosial arena
De kvalitative funnene viser at prosjektet ga mer enn fysisk effekt. Deltakerne beskrev klatreveggen som en trygg arena med rom for å ha en dårlig dag. Fellesskapet, mestringsfølelsen og det å kunne «koble ut» bekymringer under klatringen ble trukket frem som særlig verdifullt.
Flere fortsatte med klatring eller annen fysisk aktivitet etter prosjektperioden. For noen ble deltakelsen et vendepunkt – både sosialt og helsemessig.
Veien videre
Prosjektet har gitt ny og viktig kunnskap om hvordan gruppebasert klatring kan fungere som et helsefremmende og forebyggende tiltak for ungdom med psykiske helseplager. Funnene peker på at slike lavterskeltilbud kan være et verdifullt supplement til tradisjonelle helsetjenester.
Videre analyser og vitenskapelig publisering vil bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget ytterligere. Målet er at erfaringene fra Klatreveggen kan inspirere til flere lignende tilbud – og bidra til at flere unge får oppleve hvordan fysisk aktivitet kan styrke både kropp og sinn.