Å bli en bedre klatrer handler ikke bare om å bli sterkere. Mange opplever faktisk at de får større fremgang når de lærer å bruke kroppen smartere.
God klatreteknikk gjør at du bruker mindre krefter, beveger deg mer effektivt og får flere muligheter når en rute eller et buldreproblem blir vanskelig. Samtidig gjør teknikken det lettere å forstå hvorfor en bevegelse fungerer – og hvorfor den ikke fungerer når du prøver den første gang.
Progresjon i klatring handler derfor både om kroppen, hodet og evnen til å lære.
Bruk beina mer enn armene
En av de vanligste feilene hos nybegynnere er å trekke seg opp med armene.
Armene er ofte sterkere enn beina når du begynner å klatre, og det kan derfor føles naturlig å bruke dem mest mulig. Problemet er at armene raskt blir slitne.
Prøv heller å tenke på beina som motoren. Plasser føttene presist og bruk beina til å skyve kroppen oppover. Armene kan da først og fremst hjelpe deg med å holde posisjonen og styre bevegelsen.
Når du lærer å bruke beina bedre, kan du oppleve at klatringen blir mindre anstrengende – selv om rutene blir vanskeligere.
Tenk på tyngdepunktet
Kroppens plassering har stor betydning for hvor mye kraft du trenger.
Når tyngdepunktet er godt plassert i forhold til veggen og takene, kan du ofte stå mer avslappet og bruke mindre kraft. Flytter du hoften eller overkroppen litt, kan et tak som virket vanskelig plutselig bli mye enklere å nå.
Prøv derfor å se på hele kroppen når du klatrer, ikke bare på hendene.
Spør deg selv: Hvor må hoften være for at denne bevegelsen skal bli lettere?
Det er et enkelt spørsmål som kan føre til store tekniske forbedringer.
Plasser føttene presist
Godt fotarbeid er en av de viktigste ferdighetene i klatring.
På små fottrinn handler det ikke nødvendigvis om å sette foten hardt ned. Det handler om å plassere den der du ønsker, med kontroll, og deretter bruke den aktivt i bevegelsen.
Unngå så langt det er mulig å flytte føttene mange ganger for å finne riktig posisjon. Prøv heller å se hvor foten skal før du setter den.
Et presist fotsteg kan være forskjellen mellom en bevegelse som føles tung og en som føles overraskende enkel.
Se etter gode hvilestillinger
Klatring handler ikke bare om å bevege seg fra tak til tak. Det handler også om å bruke mulighetene til å hente seg inn underveis.
På mange ruter finnes det posisjoner hvor du kan avlaste armene, riste løs eller ta noen rolige pust.
Lær deg å kjenne igjen slike posisjoner. Når du bruker kroppen effektivt og finner gode hvilestillinger, kan du spare krefter til de delene av ruten som virkelig krever innsats.
Se på ruten før du begynner
Mye av klatringen skjer faktisk før du forlater bakken.
Bruk litt tid på å se på ruten eller problemet. Hvor er de neste takene? Hvor kan du plassere føttene? Finnes det en naturlig sekvens gjennom veggen?
Dette kalles ofte å «lese» ruten.
Du trenger ikke finne hele løsningen på forhånd. Målet er å danne deg et bilde av hvordan du kan bevege deg gjennom de ulike delene.
Etter hvert vil du bli bedre til å oppdage mulige løsninger før du begynner å klatre.
Ikke bruk mer kraft enn du trenger
Mange nybegynnere griper takene hardere enn nødvendig.
Det kan føles tryggere, men unødvendig hardt grep bruker mer energi og kan gjøre at du blir raskere sliten.
Prøv å finne det letteste grepet som fortsatt gir deg god kontroll. Når du blir mer erfaren, lærer du også hvilke tak som tåler ulike typer belastning og hvordan kroppens plassering påvirker hvor mye du trenger å holde igjen.
God teknikk handler ofte om å gjøre akkurat nok.
Lær deg å bevege kroppen effektivt
Klatring består av mange små bevegelser som henger sammen.
Hvis du bruker mye tid og energi på hver enkelt bevegelse, blir du fort sliten. Målet er derfor ikke nødvendigvis å bevege seg raskest mulig, men å finne en rytme der bevegelsene flyter godt sammen.
Rolige og kontrollerte bevegelser gir ofte bedre mulighet til å oppdage neste tak og justere kroppen underveis.
Etter hvert kan du oppleve at klatringen blir mer flytende. Det er et tegn på at teknikken begynner å bli en større del av bevegelsen.
Finn flere løsninger på samme problem
Det finnes sjelden bare én riktig måte å klatre en rute på.
To personer med forskjellig høyde, styrke og bevegelighet kan løse samme problem på helt forskjellige måter. Derfor er det nyttig å eksperimentere.
Hvis én løsning ikke fungerer, kan du prøve å endre fotplasseringen, flytte hoften eller bruke et annet tak.
Når du prøver forskjellige løsninger, utvikler du ikke bare ferdigheten din på den aktuelle ruten. Du bygger også et større «bevegelsesbibliotek» som du kan bruke senere.
Lær av det som ikke fungerer
Progresjon kommer ikke bare av å lykkes.
Når du faller eller ikke klarer en bevegelse, har du fått informasjon. Kanskje var foten feilplassert, du brukte for mye kraft. Kanskje burde du ha flyttet kroppen på en annen måte.
I stedet for bare å prøve samme bevegelse igjen, kan du stoppe opp og spørre: Hva var det egentlig som gjorde at jeg ikke klarte den?
Denne måten å tenke på kan gjøre hver klatreøkt mer lærerik.
Ikke sammenlign deg for mye med andre
Det er lett å se en annen klatrer løse en rute enkelt og tenke at du burde klare det samme. Men klatring påvirkes av mange ting. Kroppshøyde, rekkevidde, styrke, bevegelighet, erfaring og teknikk spiller alle inn.
Sammenlign derfor heller dagens klatring med din egen tidligere klatring. Kanskje bruker du mindre kraft enn før. eller du tør å stole mer på føttene. Kanskje ser du løsningen raskere.
Dette er også progresjon.
Øv på teknikk – ikke bare på vanskelige ruter
Hvis målet er å bli en bedre klatrer, trenger du ikke alltid klatre på grensen av hva du klarer.
Noen ganger kan det være mer lærerikt å klatre lettere ruter og konsentrere seg om én bestemt ferdighet.
Du kan for eksempel bestemme deg for å fokusere på fotarbeid, rolige bevegelser eller å bruke mindre kraft. Når utfordringen er litt under maksnivået ditt, får du bedre mulighet til å legge merke til hvordan du beveger deg.
Slik kan teknikken gradvis bli en naturlig del av klatringen.
Styrke og teknikk utvikler hverandre
Teknikk og fysisk kapasitet henger sammen.
Når du blir sterkere, kan du håndtere bevegelser som tidligere var for krevende. Samtidig gjør bedre teknikk at du kan utnytte den styrken du allerede har mer effektivt.
Derfor trenger ikke løsningen på en vanskelig rute alltid være mer styrketrening. Noen ganger er det nettopp en teknisk endring som mangler.
Dette er også grunnen til at komplementær trening kan være nyttig for klatrere, men det bør sees i sammenheng med selve klatringen.
Progresjon tar tid
Det er normalt at utviklingen ikke går jevnt.
Noen perioder opplever du store fremskritt. Andre ganger kan det føles som om du står stille. Det betyr ikke nødvendigvis at du ikke utvikler deg.
Teknikk bygges gjennom erfaring. Kroppen lærer gradvis nye bevegelser, og du blir bedre til å kjenne igjen situasjoner du har møtt tidligere.
Det viktigste er å fortsette å være nysgjerrig på hvordan du kan løse utfordringene på en litt bedre måte.
Den beste teknikken er den som fungerer for deg
Det finnes mange tekniske prinsipper i klatring, men ingen fasit som passer alle kropper og alle situasjoner.
En teknikk som fungerer godt for én klatrer, kan være mindre effektiv for en annen. Derfor handler god teknikk ikke om å kopiere andre nøyaktig, men om å forstå prinsippene og finne ut hvordan de fungerer for deg.
Å bli en bedre klatrer handler ikke bare om å klatre hardere. Det handler om å bevege seg smartere, lære av erfaringene og gradvis forstå sin egen kropp bedre.
Og kanskje er det nettopp dette som gjør klatring så spennende: Det finnes nesten alltid en ny bevegelse å lære, en ny løsning å oppdage og en ny måte å utfordre seg selv på.
