Før en tauklatrer forlater bakken, skjer det gjerne mye på én gang. Klatreselen skal være på, tauet skal være koblet til, sikreren skal være klar og begge skal vite hva som skal skje. Det er lett å tenke at alt er i orden når man har gjort det mange ganger før.
Nettopp derfor er kameratsjekken så viktig.
En kameratsjekk er en kort, systematisk kontroll der klatrer og sikrer sjekker hverandre før klatringen starter. Norges Klatreforbund anbefaler at kameratsjekk gjennomføres før all tauklatring, og på nytt når klatrer eller sikrer har koblet seg ut av tauet.
Det tar bare noen sekunder, men kan fange opp feil som ellers kan få alvorlige konsekvenser.
Hvorfor trenger vi en kameratsjekk?
Mange feil i klatring skyldes ikke nødvendigvis manglende kunnskap. De kan oppstå fordi vi har dårlig tid, blir forstyrret, snakker med andre eller rett og slett tror at vi allerede har gjort det vi skulle.
Når man har klatret mange ganger, blir påkledning av sele, innbinding og montering av taubrems rutiner. Det kan gjøre at man utfører handlingene nesten automatisk.
Kameratsjekken legger inn et ekstra sikkerhetsledd. I stedet for at hver person bare stoler på sin egen kontroll, får man to personer som kontrollerer sikkerhetskjeden.
Det er også derfor den ikke bør reduseres til et raskt blikk. Norges Klatreforbunds metodebeskrivelse legger vekt på at man først sjekker seg selv og deretter hverandre.
Kameratsjekken begynner med deg selv
Før dere sjekker hverandre, bør begge gjøre en egen kontroll. For klatreren innebærer det blant annet å kontrollere at selen sitter riktig og er tilstrekkelig strammet, at spenner og løkker er korrekt plassert, og at tauet er riktig festet til selen.
For sikreren handler det blant annet om å kontrollere at taubremsen er montert riktig, at karabineren er koblet til sentralløkken og låst, og at tauenden er sikret slik rutinen for den aktuelle sikringsmetoden krever. Deretter sjekker dere hverandre.
Det er en viktig forskjell mellom å se på utstyret og faktisk kontrollere det.
Hva skal klatreren sjekke?
Klatreren bør kontrollere hele sikkerhetskjeden fra kroppen og ut mot tauet.
Start med selen. Hoftebeltet skal sitte riktig og være strammet. Lårløkkene skal være riktig plassert og tilpasset. Sentralløkken skal være uten uønskede vridninger.
Deretter kontrolleres innbindingen. Tauet skal være riktig bundet inn i de aktuelle innbindingspunktene, og knuten skal være korrekt utført.
Norges Klatreforbunds metodebeskrivelse angir også at tauenden etter innbindingsknuten skal ha tilstrekkelig lengde.
Poenget er ikke å huske en tilfeldig rekke detaljer. Det viktigste er å etablere en fast rekkefølge som gjør at de samme punktene blir kontrollert hver gang.
Hva skal sikreren sjekke?
Sikreren bør på sin side kontrollere at egen sele sitter riktig, og at sikringsutstyret er korrekt montert.
Taubremsen må være montert på riktig måte for den aktuelle bremsen og det aktuelle tauet. Karabineren skal være koblet korrekt til sentralløkken og være låst.
Sikreren skal også kontrollere tauet og tauenden i henhold til den aktuelle metoden.
Dette er spesielt viktig fordi forskjellige taubremser og sikringsmetoder kan ha ulike bruksanvisninger. Utstyret skal brukes slik produsenten beskriver, og klatreren bør være kjent med metoden før sikringen starter. Norges Klatreforbund understreker også at alle taubremser kan brukes feil.
Ikke bare se – kjenn etter
En av de vanligste svakhetene ved en kameratsjekk er at den blir visuell og overflatisk.
Du ser på selen og tenker at den ser riktig ut, ser på karabineren og antar at den er låst. Så ser du på tauet og regner med at det er riktig bundet.
Men en god kameratsjekk skal være mer systematisk.
Kontroller det du faktisk skal kontrollere. Kjenn på låsen på karabineren. Se på knuten. Følg tauet. Kontroller at selen er riktig strammet.
I Brattkortprøven regnes det som en feil å bare gjennomføre en visuell kontroll, og en ufokusert eller usystematisk kameratsjekk er også identifisert som en feil.
Kameratsjekk er ikke bare for nybegynnere
Det er lett å tenke at kameratsjekken først og fremst er viktig når man lærer å klatre. Egentlig er behovet der hele tiden. Erfarne klatrere gjør også feil. Forskjellen er ofte at erfaring gjør mange handlinger automatiske. Det kan være en fordel når man skal arbeide effektivt, men også en utfordring dersom man slutter å kontrollere det man gjør.
En kameratsjekk skaper en pause mellom forberedelsene og selve klatringen. Det er nettopp denne pausen som gjør rutinen verdifull.
Gjør kameratsjekken lik hver gang
Den beste kameratsjekken er ikke nødvendigvis den lengste. Den bør være systematisk og gjenkjennelig.
Norges Klatreforbund anbefaler blant annet å gå gjennom selen ovenfra og ned, og deretter kontrollere de ulike rollene fra kroppen og ut. En fast rekkefølge gjør det mindre sannsynlig at et punkt blir glemt.
Etter hvert kan rutinen bli så innarbeidet at den går raskt.
Det er en fordel. Men den skal ikke bli så automatisk at man bare «gjør bevegelsene» uten å kontrollere hva man faktisk ser og kjenner.
Husk kameratsjekken etter taubytte
Kameratsjekken gjelder ikke bare når dere kommer til klatreveggen.
Dersom klatrer og sikrer kobler seg ut av tauet og deretter kobler seg inn igjen, bør dere gjennomføre en ny kameratsjekk. Det samme gjelder dersom rollene byttes. Dette er uttrykkelig anbefalt i Norges Klatreforbunds metode for innendørsklatring.
Det kan virke unødvendig når dere nettopp har kontrollert alt. Men situasjonen er ikke lenger helt den samme. Når tauet har vært koblet ut, har sikkerhetskjeden vært brutt. En ny kontroll etablerer den på nytt.
Hva med autobelay?
Autobelay fungerer annerledes enn vanlig tauklatring, men prinsippet om kameratsjekk er fortsatt relevant.
Her er det ingen sikrer som står ved siden av deg og kontrollerer innkoblingen. Nettopp derfor anbefaler Norges Klatreforbund at klatrere som bruker autobelay, får en naboklatrer til å gjennomføre en kameratsjekk etter at de har gjort sin egen kontroll. Sjekken skal blant annet kontrollere at selen sitter riktig og at autobelayens karabiner er festet i sentralløkken og låst.
NKF viser også til at glemte innkoblinger har ført til alvorlige fallulykker ved autobelay.
Det viser hvorfor en enkel rutine kan være viktig selv når systemet virker enkelt.
Kameratsjekken fortsetter når klatringen begynner
En kameratsjekk erstatter ikke oppmerksomhet under klatringen. Når klatreren er på veggen, må sikreren fortsatt følge med, bruke riktig sikringsteknikk og kommunisere tydelig. Norges Klatreforbund fremhever blant annet tydelig kommunikasjon, øyekontakt og full oppmerksomhet under sikring.
Kameratsjekken er derfor én del av et større sikkerhetssystem. Den skal ikke gi en falsk følelse av at «nå er alt kontrollert». Den skal etablere et godt utgangspunkt før klatringen begynner.
En liten vane som bør sitte hver gang
Kameratsjekken tar kort tid og krever ikke avansert utstyr. Det som kreves, er at både klatrer og sikrer tar den på alvor.
For ferske klatrere er det en god idé å gjøre rutinen lik hver gang, både inne og ute. Etter hvert blir den en naturlig del av klatringen. Det er også en viktig del av kulturen i klatring: Å sjekke hverandre er ikke et tegn på mistillit. Det er en måte å ta felles ansvar på.
Før tauet belastes, bør begge vite at den andre er klar.
