Tidlige tegn på angst og psykisk ubehag
Så tidlig som på barneskolen opplevde Solveig Bartun Rob et vedvarende ubehag i kroppen, blant annet som følge av mobbing. På den tiden var psykisk helse et lite omtalt tema og hun lærte å leve med følelsene uten å sette ord på dem. Livet gikk videre – helt til en rekke belastende hendelser traff henne i begynnelsen av 30-årene.
Når livet rakner – tap, sorg og starten på alvorlig angst
I løpet av kort tid opplevde Solveig flere dramatiske hendelser. Hun mistet et barn midt i svangerskapet, faren døde brått, og ektemannen ble alvorlig skadet. Belastningen ble for stor. Hun forsøkte å håndtere alt selv, men kroppen sa stopp. Hun begynte å våkne tidligere og tidligere om morgenen og snart sov hun ikke om nettene. Da kontaktet hun legen. Han konkluderte med sterk depresjon og satt henne på medisin, men til ingen hjelp.
Etter hvert forsvant all energi. Solveig klarte verken å stå opp, spise eller kjenne noen glede. Samtidig vokste det frem en intens uro og lammende angst. Til slutt klarte hun ikke å komme seg ut av sengen.
Hva er angst – og hvor vanlig er det?
Forskning viser at så mange som én av tre vil oppleve en angstlidelse i løpet av livet. Det er særlig hyppighet og intensitet av angstanfallene som avgjør om det utvikler seg til en diagnose. Mild angst er en naturlig del av livet. Men når den blir hemmende, er det viktig å søke hjelp. Tidlig behandling gir bedre muligheter for å håndtere eller redusere plagene.
Mange utvikler alvorlig angst allerede i ungdomsårene eller i 20-årene, men det kan også oppstå senere i livet.
Vendepunktet – hvordan klatring bidro til å redusere angst
Et avgjørende vendepunkt for Solveig kom da hun oppsøkte legevakten og ble innlagt på psykiatrisk avdeling. Hun startet med samtaleterapi, men det var et uventet tiltak som virkelig gjorde en forskjell – nemlig klatring. Til tross for høydeskrekk valgte hun å prøve. Aktiviteten tvang henne til å fokusere fullt og helt på øyeblikket – hvor hun plasserte føttene og hvordan hun skulle nå toppen. Dette brøt det negative tankemønsteret og ga henne en følelse av mestring. Sammen med terapi bidro dette til at hun gradvis kom seg ut av den verste angsten.
Fysisk aktivitet som behandling for angst
Solveigs erfaring er at fysisk aktivitet spiller en viktig rolle i å håndtere psykiske plager. Bevegelse og fokus på kroppen bidrar til å roe tankene og redusere indre uro. Selv om hun i dag fungerer godt i hverdagen, lever hun fortsatt med diagnosen tilbakevendende angst og depresjon. Likevel har hun et godt liv og har ikke vært innlagt på mange år.
Hvordan håndtere angst i hverdagen
I dag vet hun hvordan hun kan møte uroen når den kommer. Naturen og fysisk aktivitet er viktige verktøy for å finne ro. Når belastningen blir for stor, tar hun pauser for å hente seg inn. Hun har også blitt mer bevisst på sin egen perfeksjonisme som tidligere drev henne for hardt. Erfaringen har gitt henne en ny forståelse – at mennesker med angst ofte har presset seg selv for hardt – ikke for lite.
Fra frykt til mestring – å leve med angst
Tidligere var Solveig redd for selve angsten. Redd for å bli lammet og aldri komme seg ut av den. Nå vet hun at angst kan håndteres og at det er mulig å gjenvinne kontrollen. Derfor fokuserer hun på nåtiden og forsøker å ikke la frykten for tilbakefall styre livet.
Hjelp mot angst – viktigheten av å søke støtte
I dag jobber Solveig ved Kronstad distriktspsykiatriske senter (DPS). Her bruker hun sine erfaringer til å hjelpe andre gjennom arbeidet som erfaringskonsulent. Hun oppfordrer alle som sliter med angst til å søke hjelp – enten hos fastlege eller andre fagpersoner. I tillegg til jobben er hun også styremedlem i Psykiatrialliansen.
Budskapet hennes er tydelig: Angst kan slippe taket, og det er fullt mulig å få det bedre med riktig hjelp og støtte.
Om Psykiatrialliansen
Podcast om klatring og psykisk helse