Hva vet vi egentlig om hvordan klatring kan påvirke psykisk helse, mestring og livskvalitet? Her oppsummerer vi noe av forskningen som finnes – på en måte som er lett å forstå.
Klatring kombinerer fysisk aktivitet med konsentrasjon, problemløsning, mestring og sosial kontakt. De siste årene har forskere derfor undersøkt om denne kombinasjonen kan ha betydning for psykisk helse.
Forskningen er fortsatt begrenset, og studiene er forskjellige både når det gjelder målgrupper, metode og type klatring. Likevel peker flere studier i samme retning: Klatring kan ha positive effekter på blant annet depresjonssymptomer, mestringsfølelse og opplevelsen av tilhørighet.
Hva viser forskningen?
Det finnes særlig forskning på fire områder:
Depresjon og angst
Mestring og selvfølelse
Konsentrasjon og mental tilstedeværelse
Tilhørighet og sosial støtte
Resultatene er interessante, men det er viktig å skille mellom det forskningen faktisk viser og det vi foreløpig bare kan anta.
Klatring og depresjon
Noe av den mest interessante forskningen gjelder buldring og depresjon.
En systematisk gjennomgang publisert i 2025 samlet flere studier av klatring og buldring som tiltak for voksne med depresjon. Resultatene viste reduksjon i depresjonssymptomer, særlig i studier der buldring ble kombinert med mindfulness. Effekten så ut til å være størst når tiltaket varte i flere uker.
Det er også gjort studier av såkalt bouldering psychotherapy, der buldring kombineres med terapeutisk arbeid. I enkelte studier har denne tilnærmingen gitt resultater som kan sammenlignes med tradisjonell gruppeterapi.
Det betyr ikke at klatring kan erstatte behandling for depresjon. Forskningen er fortsatt begrenset, og klatring bør først og fremst ses som en mulig aktivitet eller et supplement i slike sammenhenger.
Mestring kan være en viktig del av effekten
Klatring gir hele tiden små og store utfordringer. Du prøver en bevegelse, faller kanskje av, justerer teknikken og prøver igjen.
Denne kombinasjonen av utfordring og konkret tilbakemelding kan gi en sterk opplevelse av mestring.
Forskning på klatring peker på at nettopp mestringsfølelse kan være en viktig del av den mentale effekten. Klatring krever samtidig konsentrasjon, problemløsning og beslutninger underveis.
For den enkelte kan dette gi en opplevelse av:
- «Jeg klarte noe jeg ikke trodde jeg kunne.»
- «Jeg kan prøve igjen selv om jeg ikke fikk det til første gang.»
- «Jeg blir bedre når jeg øver.»
Slike erfaringer kan være verdifulle også utenfor klatreveggen.
Klatring og tilhørighet
Klatring kan se ut som en individuell aktivitet, men mye av klatringen skjer i et sosialt miljø.
Ved tauklatring er man avhengig av en sikrer. Også ved buldring og annen klatring oppstår det ofte et fellesskap rundt veggen. Man spør om råd, heier på hverandre og deler erfaringer.
Norsk forskning på ungdom med psykiske plager har blant annet undersøkt et ni ukers klatretilbud. Deltakerne rapporterte økt livskvalitet og større opplevelse av kompetanse, autonomi og sosial tilhørighet.
Dette er interessant fordi tilhørighet i seg selv kan være viktig for psykisk helse.
Samtidig er det viktig å huske at klatremiljøer ikke automatisk oppleves inkluderende for alle. Opplevelsen av å bli vurdert, sammenligne seg med andre eller føle seg usikker på eget nivå kan også påvirke opplevelsen negativt.
Hva med angst?
Det finnes også forskning som peker mot en sammenheng mellom klatring og redusert angst.
En studie av ungdom fant lavere nivåer av enkelte angstplager blant unge klatrere sammenlignet med en kontrollgruppe. Men dette var en tverrsnittsstudie. Det betyr at vi ikke kan vite sikkert om klatringen førte til mindre angst, eller om ungdom med mindre angst i utgangspunktet var mer tilbøyelige til å begynne å klatre.
Dette er et godt eksempel på hvorfor vi bør være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner fra enkeltstudier.
Hvorfor kan klatring påvirke hodet?
Det er sannsynligvis ikke én enkelt forklaring. Klatring kombinerer flere ting samtidig:
Fysisk aktivitet
Bevegelse og fysisk aktivitet er i seg selv knyttet til bedre psykisk helse.
Konsentrasjon
Når du klatrer, må du være til stede i det du gjør.
Problemløsning
Du må finne ut hvordan du skal løse bevegelsene foran deg.
Mestring
Du får umiddelbar tilbakemelding når du lykkes.
Sosial kontakt
Klatring gir mulighet for fellesskap og samarbeid. Det kan være nettopp kombinasjonen av disse elementene som gjør klatring interessant som helsefremmende aktivitet.
Hva vet vi ikke?
Forskningen på klatring og psykisk helse er fortsatt relativt ung. Mange av studiene har få deltakere, korte oppfølgingsperioder eller spesifikke målgrupper.
Vi trenger derfor mer forskning for å vite:
- hvor store effektene faktisk er
- hvem som har størst nytte av klatring
- hvor ofte og hvor lenge man bør klatre
- hvilke former for klatring som gir best effekt
- hvor varige effektene er
- hvordan klatring bør brukes sammen med annen behandling eller aktivitet
Det betyr ikke at dagens forskning er uinteressant. Det betyr bare at vi bør være ærlige om hva vi vet – og hva vi ennå ikke vet.
Klatring som helsefremmende aktivitet
Det mest interessante bildet er kanskje ikke at klatring kan «behandle» psykiske problemer. Det interessante er at klatring samler flere faktorer som hver for seg kan være positive for mennesker: fysisk aktivitet, konsentrasjon, mestring, utfordringer, sosial kontakt og opplevelsen av å utvikle seg.
For noen kan dette være en viktig del av en bedre hverdag. For andre kan det først og fremst være en aktivitet de liker. Og kanskje er det nettopp det som gjør klatring interessant som helsefremmende aktivitet.
Kort oppsummert
Forskningen peker mot at klatring kan ha positive effekter på psykisk helse, særlig gjennom mestring, fysisk aktivitet, konsentrasjon og sosial tilhørighet.
Samtidig er forskningsgrunnlaget fortsatt begrenset, og vi trenger flere og bedre studier før vi kan trekke sikre konklusjoner om effekten av klatring på ulike psykiske helseplager.
Klatring er ikke en erstatning for nødvendig behandling. Men for mange kan det være en meningsfull aktivitet som bidrar til bedre fysisk og mental helse.
Kilder og videre lesing
Larsson, R., Larsson, A. & Nordeman, L. (2025). Effectiveness of indoor rock climbing and bouldering as treatment for depression – a systematic review. BMC Psychiatry, 25, 858.
Les studien hos BMC Psychiatry
Kratzer, A., Luttenberger, K., Karg-Hefner, N. m.fl. (2021). Bouldering psychotherapy is effective in enhancing perceived self-efficacy in people with depression: results from a multicenter randomized controlled trial. BMC Psychology, 9, 126.
Les studien hos BMC Psychology
Stelzer, E.-M., Book, S., Gräßel, E. m.fl. (2018). Bouldering psychotherapy reduces depressive symptoms even when general physical activity is controlled for: A randomized controlled trial. Heliyon, 4(3), e00580.
Les studien hos PubMed
Schwarz, L., Dorscht, L., Book, S. m.fl. (2019). Long-term effects of bouldering psychotherapy on depression: benefits can be maintained across a 12-month follow-up.
Les studien hos PubMed Central
Angelini, E., Oriel, K. N., Myers, G. M. m.fl. (2020). The Impact of an Adapted Climbing Program on Children with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder. International Journal of Physical Education, Fitness and Sports, 9(4), 60–69.
Les studien hos tidsskriftet
Gürer, B. m.fl. (2024). Evaluating the impact of rock climbing on mental health and emotional well-being in adolescents. Frontiers in Psychology.
Les studien hos Frontiers in Psychology
Vadet, M. (2023). Studie av klatregrupper for ungdom med psykiske plager. Norges Idrettshøgskole / Fysiofondet.
Les omtalen av studien hos Fysiofondet
Klatreveggen – Mental Helse Ungdom og Norges idrettshøgskole. Prosjekt om klatring og psykisk helse blant unge.
Les om Klatreveggen hos Mental Helse Ungdom
Om kildene
Forskningen på klatring og psykisk helse er fortsatt relativt begrenset. Studiene varierer i metode, målgruppe og type klatring. Kildene over er valgt fordi de belyser noen av de viktigste områdene som omtales i denne og flere av våre andre artikler.
