Klatring ser kanskje først og fremst ut som en aktivitet for sterke armer og fingre. Men når du beveger deg opp en klatrevegg, bruker du langt mer enn overkroppen. Du må finne balansen, plassere føttene presist, kontrollere kroppen og hele tiden vurdere hva du skal gjøre videre.
Derfor er det vanskelig å svare på spørsmålet «Hva trener man når man klatrer?» med bare en liste over muskler. Klatring kombinerer styrke, utholdenhet, bevegelighet, balanse, koordinasjon og kroppsbevissthet. Samtidig må hjernen hele tiden bearbeide informasjon og finne løsninger.
Hvor mye du trener de ulike egenskapene, avhenger blant annet av hvordan du klatrer, hvor vanskelig du klatrer og hvor lenge du har holdt på.
Klatring trener hele kroppen
Når du klatrer, må kroppen hele tiden flytte og stabilisere din egen kroppsvekt. Det betyr at mange muskelgrupper arbeider samtidig, men på forskjellige måter.
Armene og ryggen bidrar til å trekke og stabilisere kroppen. Beina brukes til å presse kroppen oppover og flytte tyngdepunktet. Mage og rygg må stabilisere kroppen slik at du kan kontrollere bevegelsene.
Det betyr ikke at alle musklene arbeider like mye. En nybegynner vil ofte bruke mer armkraft enn nødvendig, mens en erfaren klatrer i større grad klarer å fordele arbeidet mellom bein, hofter, overkropp og grep.
Det er en av grunnene til at klatring også kan være en læringsprosess. Etter hvert lærer kroppen å bruke kreftene mer effektivt.
Beina gjør mer enn mange tror
En vanlig forestilling er at klatring først og fremst handler om å trekke seg opp med armene. I praksis kan beina være svært viktige.
Når foten plasseres riktig, kan du presse kroppen oppover eller flytte den sideveis uten å måtte trekke deg like mye med armene. Små forskjeller i fotplassering kan derfor gjøre en bevegelse betydelig lettere eller vanskeligere.
Klatring trener dermed ikke bare styrken i beina, men også evnen til å kontrollere dem. Du må kunne plassere foten nøyaktig, holde balansen og gradvis flytte kroppsvekten over den.
For en nybegynner kan dette være en av de viktigste tingene å lære. God fotbruk kan gjøre klatringen mindre energikrevende og redusere behovet for å gripe hardt i alle tak.
Armer, skuldre og rygg får mye arbeid
Overkroppen blir selvfølgelig belastet når du klatrer. Underarmene og fingrene arbeider for å holde deg fast, mens muskler rundt skuldre og rygg bidrar til å trekke, stabilisere og kontrollere kroppen.
Hvor stor belastningen blir, varierer mye. Store og gode grep krever mindre kraft enn små grep. En vertikal vegg belaster kroppen annerledes enn et kraftig overheng. Korte, intense bevegelser gir også en annen belastning enn lengre ruter med mange bevegelser.
For mange nybegynnere er grepsmuskulaturen noe av det som merkes først. Det er derfor viktig å la kroppen gradvis venne seg til belastningen i stedet for å øke treningsmengden for raskt.
Mage og rygg fungerer som kroppens stabilisator
Når du klatrer, skal ikke bare armer og bein flytte kroppen. Mage, rygg og muskulaturen rundt bekkenet bidrar til å holde kroppen stabil.
Dette blir særlig tydelig når du må strekke deg etter et tak eller flytte kroppen ut fra veggen. Dersom kroppen ikke er stabil, blir det vanskeligere å kontrollere bevegelsen.
Det betyr at klatring kan utfordre kjernemuskulaturen på en annen måte enn mange tradisjonelle mageøvelser. Du bruker muskulaturen først og fremst for å stabilisere og kontrollere kroppen mens resten av kroppen beveger seg.
Klatring trener balanse og koordinasjon
En av de mindre synlige treningseffektene ved klatring er utviklingen av balanse og koordinasjon.
Du må hele tiden vite hvor føttene og hendene befinner seg, samtidig som kroppen skal flyttes i riktig retning. En bevegelse kan kreve at du bruker en hånd, flytter motsatt fot, roterer hoften og samtidig holder kroppen nær veggen.
Dette krever samspill mellom mange deler av kroppen.
For personer som ønsker å opprettholde god kroppskontroll også når de blir eldre, kan slike egenskaper være interessante. Klatring er ikke bare en aktivitet der man produserer kraft. Det handler også om å kontrollere kraften.
Bevegelighet blir en del av klatringen
Klatring kan også utfordre bevegeligheten i hofter, ankler, skuldre og rygg.
Noen bevegelser blir enklere dersom du klarer å føre en fot høyt opp, rotere hoften eller strekke deg kontrollert mot et tak. Samtidig betyr ikke dette at du må være spesielt myk for å begynne å klatre.
Bevegelighet og teknikk kan utvikles gradvis. Det som først føles som en vanskelig kroppsposisjon, kan etter hvert bli mer naturlig fordi kroppen lærer bevegelsen.
Du trener også utholdenhet
Klatring forbindes ofte med styrke, men lengre ruter kan også stille betydelige krav til utholdenhet.
Når du klatrer over tid, arbeider mange muskler samtidig. Underarmene kan gradvis bli slitne, og evnen til å fortsette å bevege seg effektivt blir viktig.
Utholdenheten du trenger i klatring er imidlertid ikke nødvendigvis den samme som ved løping eller sykling. Klatring består ofte av perioder med arbeid og korte pauser eller lettere bevegelser. Intensiteten varierer gjennom hele aktiviteten.
Derfor kan klatring gi en form for utholdenhetstrening samtidig som du arbeider med styrke og koordinasjon.
Klatring trener også hjernen
Det er kanskje den delen av klatringen som er lettest å overse.
Før du gjør en bevegelse, må du ofte vurdere hvor du skal plassere hendene og føttene. Du må se på veggen, forstå sekvensen og tilpasse planen dersom kroppen ikke får til det du hadde tenkt.
Klatring blir dermed en form for problemløsning i bevegelse.
Du kan stå foran en rute og tenke at du vet hvordan den skal klatres. Når du kommer opp i veggen, oppdager du kanskje at løsningen ikke fungerer. Da må du stoppe opp, prøve en annen fotplassering eller endre rekkefølgen på bevegelsene.
Denne kombinasjonen av konsentrasjon, problemløsning og fysisk aktivitet er en viktig del av det som gjør klatring annerledes enn mange andre treningsformer.
Konsentrasjon blir en del av aktiviteten
Når en bevegelse er vanskelig, må du være til stede i det du gjør. Du må kjenne hvor kroppen befinner seg, vurdere grepet du skal til og kontrollere bevegelsen.
Det kan gjøre at oppmerksomheten flyttes bort fra andre tanker i øyeblikket.
For noen er nettopp dette en viktig del av opplevelsen. Klatringen krever såpass mye oppmerksomhet at det blir mindre plass til alt annet mens man er i veggen.
Det betyr ikke at klatring er behandling for stress eller psykiske plager. Men aktiviteten kan gi en opplevelse av konsentrasjon, avkobling og tilstedeværelse som mange setter pris på.
Mestring er også en del av treningen
Klatring gir mange små muligheter til å oppleve fremgang.
Det kan være første gang du kommer til toppen av en rute. Det kan være at du endelig får til et bestemt flytt, eller at du oppdager at en rute du ikke klarte forrige uke, plutselig er mulig.
Denne typen mestring kan være viktig fordi resultatet er konkret. Du kjenner forskjellen mellom å ikke få til noe og å faktisk klare det.
Samtidig er det ikke nødvendig å klatre på et høyt nivå for å oppleve mestring. For en nybegynner kan det være en stor fremgang å lære hvordan man bruker føttene, tørre å slippe taket med én hånd eller gjennomføre en hel rute uten å gi opp.
Hva du trener mest, avhenger av hvordan du klatrer
Det finnes derfor ikke ett enkelt svar på hva klatring trener mest.
Buldring består ofte av korte og intensive bevegelser, mens tauklatring kan innebære mange bevegelser over lengre tid. En bratt vegg stiller andre krav enn en vertikal vegg. Små grep kan kreve mye fingergrep, mens store grep gjør det lettere å bruke teknikk og kroppsposisjon.
Erfaringsnivået betyr også mye.
En nybegynner kan bli svært sliten i underarmene fordi kroppen ennå ikke har lært å bruke kreftene effektivt. En mer erfaren klatrer kan gjøre mange av de samme bevegelsene med betydelig mindre energiforbruk.
Det er derfor mer presist å si at klatring trener mange ulike fysiske og mentale egenskaper samtidig, enn å hevde at det først og fremst trener én bestemt muskelgruppe.
Du trenger ikke være sterk for å begynne
Mange som vurderer klatring, tenker at de først må bli sterkere. Men det er en misforståelse.
Du trenger ikke kunne gjøre pullups, ha sterke fingre eller være godt trent for å begynne. Nybegynnerrutene er laget slik at man kan starte på et nivå som passer egne forutsetninger.
Noe av styrken og koordinasjonen du trenger, kan utvikles gjennom selve aktiviteten.
Det viktigste er å starte rolig og gi kroppen tid til å venne seg til belastningen. Klatring er som annen fysisk aktivitet: kroppen trenger tid til å tilpasse seg når belastningen økes.
Klatring er mer enn styrketrening
Det er kanskje dette som er det viktigste svaret på spørsmålet «Hva trener man når man klatrer?»
Du trener selvfølgelig muskler. Men du trener samtidig evnen til å bevege kroppen, holde balansen, koordinere bevegelser, konsentrere deg og løse problemer.
Og for mange er det nettopp kombinasjonen som gjør aktiviteten interessant.
Klatring kan være fysisk krevende uten å oppleves som tradisjonell trening. Du har en konkret oppgave foran deg, og kroppen må finne en løsning. Underveis kan du oppleve både konsentrasjon, utfordring, mestring og sosial kontakt.
Derfor kan klatring være interessant for langt flere enn dem som først og fremst ønsker å bli sterkere.
