Hva du kan forvente første gang du klatrer

Første gang føles ofte litt uvant

Å gjøre noe for første gang innebærer nesten alltid en viss usikkerhet. Du vet ikke helt hva som venter deg, hvordan det fungerer, eller hva som forventes av deg. Det gjelder enten det er en ny jobb, en ny sosial situasjon – eller å prøve klatring.

Når du går inn i en klatrehall for første gang, vil det sannsynligvis føles litt fremmed. Veggene er høye, fargerike tak er spredt utover, og folk beveger seg på måter som kanskje ser både imponerende og litt uforståelige ut. Noen klatrer høyt, andre sitter og hviler, og noen diskuterer ruter som om det er et eget språk.

Det er helt normalt å føle seg litt utenfor i starten. Det betyr ikke at du ikke passer inn – det betyr bare at du er ny. Og det er akkurat der alle starter.

Du trenger ikke kunne noe på forhånd

En vanlig misforståelse er at man må ha en viss styrke, teknikk eller erfaring før man prøver klatring. At det er noe man må “forberede seg til”. I praksis er det motsatt. Klatrehaller er bygget for å være tilgjengelige. Det finnes ruter på alle nivåer, inkludert helt enkle varianter der du kan komme i gang uten forkunnskaper. Store tak, korte bevegelser og tydelige farger gjør det mulig å teste seg frem.

Det er ikke slik at du trenger å vite hvordan du “skal” gjøre det og trenger ikke forstå teknikk. Du lærer underveis – ved å prøve, feile og justere litt etter litt.

Du kommer ikke til å få det til med en gang

Dette er kanskje det viktigste å være forberedt på, og også det som kan være mest befriende. Du kommer sannsynligvis ikke til å klare de fleste rutene du prøver på første forsøk. Kanskje du stopper halvveis fordi du ikke finner neste tak. Du hopper ned før du er ferdig.

Det er ikke et tegn på at du er dårlig. Det er en del av selve aktiviteten. Klatring er bygget rundt det å ikke få det til med en gang. Det er nettopp det som gjør det interessant. Du prøver, justerer, prøver igjen – og kommer kanskje litt lenger neste gang.

Du bestemmer tempoet selv

I motsetning til mange andre treningsformer er det ingen som bestemmer hvor mye du skal gjøre, hvor lenge du skal holde på, eller hvor hardt du skal prøve. Du kan klatre i fem minutter og ta pause. Du kan sitte og se på andre en stund, prøve én rute flere ganger, eller hoppe videre til noe annet. Det finnes ingen fast struktur du må følge.

Dette gir deg en frihet til å finne ditt eget tempo. Spesielt i starten kan det være viktig, fordi det gjør opplevelsen mindre overveldende.

Det er mindre fokus på prestasjon enn du kanskje tror

Mange forventer at klatrehaller er fulle av folk som presterer og sammenligner seg med hverandre. At det er et miljø der du blir vurdert. For de fleste oppleves det annerledes. Folk er i stor grad opptatt av sine egne ruter, sine egne forsøk og sine egne utfordringer. De prøver, faller av, diskuterer løsninger og prøver igjen.

Du blir ikke målt mot andre. Du er bare en av mange som prøver å finne ut av det. Det gjør det lettere å være ny, fordi det ikke føles som om du må leve opp til noe.

Du vil bli mer komfortabel raskere enn du tror

Selv om det føles uvant i starten, skjer det ofte en tilpasning ganske raskt.

Du begynner å forstå hvordan du kan bruke føttene bedre. Du lærer å stole litt mer på takene og finner ut hvordan du kan flytte kroppen mer effektivt. Det er ikke nødvendigvis store gjennombrudd, men små justeringer som gjør at det føles litt mer naturlig for hver gang du prøver. Det betyr ikke at det blir lett – men det blir mer forståelig.

Du trenger ikke gjøre det “riktig”

Det finnes teknikk i klatring, og etter hvert kan du lære mer om hvordan du kan bevege deg smartere. Men i starten er det ikke noe krav om å gjøre ting riktig. Du kan bruke kroppen på din måte. Prøve forskjellige løsninger. Ta deg frem slik det føles mest naturlig for deg. Det finnes sjelden bare én riktig vei opp en rute. Og det er en del av det som gjør det interessant.

Du vil kjenne at kroppen jobber

Selv om klatring ikke nødvendigvis føles som tradisjonell trening, vil du merke at kroppen er i arbeid. Armene blir slitne. Fingrene må holde tak. Beina jobber mer enn du kanskje forventer. Balansen utfordres. Det kan komme litt overraskende første gang. Men det er også en del av opplevelsen – og noe som gjør at du gradvis bygger styrke uten at det føles som en treningsøkt du må gjennomføre.

Du kan ta pauser uten å “miste noe”

I mange treningssammenhenger kan pauser føles som noe man bør unngå. At man mister flyten eller ikke får nok ut av økta. I klatring er pauser en naturlig del av rytmen. Du prøver, stopper, hviler, ser på andre, tenker litt – og prøver igjen. Det er ikke en avbrytelse, men en del av prosessen. Dette gjør det lettere å tilpasse aktiviteten til energinivået ditt.

Første gang handler mest om å prøve

Det viktigste du gjør første gang, er ikke hvor høyt du kommer eller hvor mange ruter du klarer. Det er at du prøver. At du møter opp, tester litt, og får en følelse av hvordan det er. Hvordan det kjennes i kroppen. Hvordan miljøet er. Hva som føles greit, og hva som føles utfordrende. Det er nok for én gang.

Det er helt greit å være usikker

Usikkerhet før man prøver noe nytt er helt normalt. Det betyr ikke at du ikke burde gjøre det – det betyr bare at det er nytt. De fleste som klatrer i dag har vært i akkurat samme situasjon. Stått der for første gang, uten å vite helt hva de driver med. Og det går helt fint.

Kanskje det er enklere enn du ser for deg

Mye av det som virker vanskelig på avstand, blir mer forståelig når du er nærmere. Klatring kan være sånn. Ikke fordi det plutselig blir enkelt, men fordi det blir mer konkret. Du ser hva du skal gjøre, prøver og justerer. Og det er ofte nok til å gjøre det mindre skummelt enn du først trodde.

Les også

• Du trenger ikke være sterk for å begynne å klatre
• Hvordan begynne med klatring? Slik starter du trygt