Frykt er en naturlig del av klatring. Du kan kjenne på høydeskrekk, være redd for å falle, tvile på om du klarer et vanskelig flytt eller bli usikker når du befinner deg utenfor komfortsonen.
Målet er ikke nødvendigvis å bli kvitt frykten. Frykt er en viktig del av kroppens system for å oppdage og håndtere fare. I klatring kan utfordringen heller være å lære å forstå frykten, regulere reaksjonen og gradvis bli tryggere på situasjoner som oppleves krevende.
For mange kan nettopp dette bli en viktig del av mestringsopplevelsen.
Hvorfor blir vi redde når vi klatrer?
Frykt oppstår når hjernen oppfatter en situasjon som potensielt farlig eller vanskelig å kontrollere. I klatring kan det være høyden, et vanskelig flytt, usikkerhet rundt tau og sikring eller muligheten for å falle. Kroppen kan reagere med høyere puls, spenning i musklene, raskere pust og økt årvåkenhet.
Dette er normale reaksjoner. Kroppen forsøker å gjøre deg klar til å håndtere situasjonen. Problemet oppstår først når frykten blir så sterk at den hindrer deg i å gjøre det du ønsker, eller når du begynner å unngå situasjoner som egentlig er trygge.
Frykt er ikke det samme som fare
En viktig ferdighet i klatring er å skille mellom reell risiko og opplevd fare. Du kan føle deg svært redd selv om situasjonen objektivt sett er godt kontrollert. Et fall på topptau eller i en godt sikret buldresituasjon kan for eksempel oppleves dramatisk selv om risikoen er lav.
Samtidig skal frykt ikke alltid overstyres. Noen ganger forteller den deg faktisk at noe ikke er godt nok tilrettelagt. Derfor bør du først spørre deg:
Er situasjonen faktisk trygg, eller føler jeg meg bare utrygg?
Det er en viktig forskjell.
Hvorfor kan det være nyttig å møte frykten?
Når du møter en situasjon du er redd for, og opplever at du håndterer den, får du ny erfaring. Kanskje du først synes det er skummelt å klatre høyt. Du gjør det likevel under trygge forhold, opplever at du kan kontrollere situasjonen og oppdager at kroppen roer seg.
Neste gang er kanskje ikke situasjonen like skremmende. Slik kan nye erfaringer gradvis endre hvordan du vurderer og reagerer på utfordringen.
Gradvis eksponering kan gjøre deg tryggere
Hvis noe oppleves veldig skremmende, er det sjelden nødvendig å gå rett til den vanskeligste situasjonen. Det kan være bedre å dele utfordringen opp i mindre trinn.
Hvis du er redd for høyden, kan du for eksempel:
- starte med å klatre en høyde du føler deg relativt trygg på
- bli værende der litt lenger
- gradvis klatre høyere
- øve på å stoppe opp og puste rolig
- etter hvert øve på kontrollerte fall dersom sikkerheten og situasjonen tillater det
Poenget er ikke å presse seg gjennom panikk. Målet er å gi kroppen nye erfaringer i et tempo den kan håndtere.
Å øve på fall kan redusere fallfrykt
For mange klatrere er det ikke selve høyden som er verst, men tanken på å falle. Kontrollerte falløvelser kan være en måte å bli bedre kjent med denne reaksjonen på. Under sikre forhold kan du gradvis erfare at et planlagt fall ikke nødvendigvis er så dramatisk som kroppen forventer.
Dette bør gjøres med riktig sikring, egnede forhold og en erfaren person som kan veilede deg. Falltrening er ikke nødvendig for alle, og skal aldri gjennomføres dersom sikkerheten er usikker.
Pusten påvirker hvordan du opplever frykt
Når vi blir redde, endres ofte pusten. Den kan bli raskere og mer overflatisk, noe som igjen kan øke følelsen av stress. Å rette oppmerksomheten mot pusten kan derfor være et enkelt verktøy når du kjenner at frykten øker.
Prøv å stoppe opp dersom situasjonen tillater det. Senk skuldrene og la pusten bli roligere og mer kontrollert. Målet er ikke å «puste bort» frykten, men å gi kroppen bedre forutsetninger for å regulere reaksjonen.
Flytt oppmerksomheten fra frykt til oppgaven
Når du blir redd, kan tankene fort begynne å handle om alt som kan gå galt.
«Hva om jeg faller?»
«Jeg tør ikke.»
«Dette klarer jeg ikke.»
I stedet kan du rette oppmerksomheten mot det du faktisk skal gjøre. Hvor er neste gode tak? Hvor kan foten plasseres? Hvordan kan du flytte vekten? Hva er det neste lille steget? Dette kan gjøre utfordringen mer konkret og redusere tendensen til å overveldes av hele situasjonen på én gang.
Ikke gjør frykt til et nederlag
Frykt betyr ikke at du er svak eller dårlig til å klatre. To personer kan stå på samme høyde og oppleve situasjonen helt forskjellig. Det som føles uproblematisk for én, kan være en stor utfordring for en annen. Mestring handler derfor ikke om hvor lite redd du er sammenlignet med andre.
Det handler om hva du klarer å håndtere sammenlignet med ditt eget utgangspunkt.
Frykt og prestasjon henger sammen
Frykt kan også påvirke hvordan du beveger deg. Når du blir redd, kan du bli stivere i kroppen, bruke mer kraft enn nødvendig og miste flyten i bevegelsene. Du kan også begynne å holde deg fast unødvendig hardt.
Dette kan gjøre klatringen vanskeligere – og den økte vanskeligheten kan igjen føre til mer frykt. Å lære å kjenne igjen denne spiralen kan gjøre det lettere å bryte den.
Trygghet kommer før mental trening
Mental trening kan være nyttig, men den skal ikke brukes til å ignorere reell risiko. Før du forsøker å utfordre frykten, må de fysiske sikkerhetsforholdene være på plass. Riktig utstyr, korrekt sikring, passende klatreområde og gode ferdigheter er grunnlaget.
Du skal ikke bruke mental trening til å overtale deg selv til å gjøre noe som faktisk er uforsvarlig.
Når bør du utfordre deg selv – og når bør du la være?
Det er forskjell på å være litt utenfor komfortsonen og å være overveldet av frykt. En passende utfordring kan gi en opplevelse av mestring. En altfor stor utfordring kan derimot føre til panikk, dårligere vurderinger og en negativ opplevelse.
Et godt mål er derfor ikke å presse frykten lengst mulig, men å finne et nivå der du er utfordret, men fortsatt i stand til å tenke og handle.
Mestring handler også om å akseptere frykten
Du trenger ikke vente til du føler deg helt trygg før du gjør noe som er viktig for deg. Noen ganger vil frykten være der samtidig som du handler. Du kan være nervøs og likevel ta neste flytt, kjenne på høyden og likevel fortsette. Du kan være usikker og likevel stole på ferdighetene dine. På den måten blir mestring ikke fravær av frykt, men evnen til å håndtere den.
Det du lærer på klatreveggen kan følge med videre
Klatring kan gi mange konkrete erfaringer med å møte utfordringer. Du lærer at en vanskelig situasjon kan deles opp i mindre deler. Du lærer at første forsøk ikke nødvendigvis avgjør resultatet. Og du kan erfare at ubehag ikke alltid betyr at du bør gi opp.
Disse erfaringene kan være verdifulle også utenfor klatreveggen. Det betyr ikke at klatring automatisk løser andre utfordringer i livet, men erfaringen med å møte noe vanskelig og gradvis bli tryggere kan være en nyttig del av personlig utvikling.
Når frykten blir for sterk
For noen er frykt eller angst så sterk at den påvirker hverdagen også utenfor klatring. Da er det viktig å skille mellom vanlig klatrefrykt og et mer omfattende angstproblem.
Hvis frykten fører til betydelig unngåelse, sterke angstreaksjoner eller påvirker livskvaliteten, kan det være riktig å søke hjelp hos helsepersonell.
Klatring kan være en arena for mestring, men skal ikke erstatte nødvendig behandling.
Frykt kan bli en del av mestringen
Frykt er ikke nødvendigvis noe som skal fjernes. Den kan være et signal, en utfordring og samtidig en mulighet til å lære. Når du møter frykten på en trygg og gradvis måte, kan du få nye erfaringer med hva du faktisk er i stand til å håndtere.
Den største mestringen er derfor ikke alltid å klatre høyere eller hardere. Noen ganger er det å stå i noe som føles skummelt – og oppdage at du kan håndtere det.
