Har du klatret en stund inne, kan det være fristende å tenke at neste steg bare er å ta med tau og utstyr ut i naturen. Du har jo allerede lært å klatre, lese ruter og bruke kroppen effektivt.
Men overgangen fra klatrehallen til fjellet er større enn den først kan virke.
Det betyr ikke at du må begynne helt på nytt. Mye av det du har lært inne, er svært nyttig ute. Samtidig møter du et miljø der veggen ikke er bygget for deg, rutene ikke er merket med farger, og både sikkerhet, utstyr, adkomst og retur krever mer av deg.
Det viktigste er derfor å vite hva du allerede kan – og hva du fortsatt må lære.
Det du allerede kan ta med deg ut
En erfaren innendørsklatrer har et godt utgangspunkt for uteklatring. Du har sannsynligvis allerede erfaring med fotarbeid, balanse, tyngdepunkt og hvordan du kan bruke kroppen effektivt på veggen. Du har også lært å lese en rute og vurdere hvilke bevegelser som kan fungere.
Dette forsvinner ikke når veggen blir til fjell.
Tvert imot kan god teknikk bli enda viktigere ute. Naturlige formasjoner gir ikke alltid de samme tydelige takene som du finner inne, og du må ofte utnytte små kanter, sprekker, friksjon og andre egenskaper i fjellet. Det nye er først og fremst at du må forstå omgivelsene rundt klatringen.
Hvorfor samme grad kan føles annerledes ute
En vanlig overraskelse er at en rute med en grad du kjenner fra inne, kan føles ganske annerledes ute. Det betyr ikke nødvendigvis at graderingen er «feil». Klatringen foregår bare under andre forhold.
Innendørs er rutene laget av mennesker, og du kan ofte se tydelig hvilke tak som hører til ruten. Ute må du finne linjen i selve fjellet. Bevegelsene kan være mindre åpenbare, og du kan bruke mer tid på å forstå hvordan ruten går.
Derfor er det lurt å ikke bruke innendørsgraden som en direkte fasit på hva du skal klatre ute.
På de første turene kan det være klokt å velge ruter som ligger godt innenfor det du vanligvis klatrer inne. Da får du overskudd til å lære selve uteklatringen samtidig. Målet med den første turen trenger ikke være å sette en ny personlig rekord.
Du må lære å lese naturlig fjell
På klatresenteret er det vanligvis enkelt å finne starten på en rute. Fargene forteller deg hvilke tak du skal bruke, og veggens utforming er kjent. Ute må du først finne riktig fjellvegg, riktig sektor og riktig rute. Deretter må du finne ut hvordan ruta faktisk går.
Her kommer klatreføreren inn.
En klatrefører inneholder informasjon om klatrefeltet, adkomst, ruter, grader og ofte topoer og bilder. En topo er en forenklet oversikt over en fjellvegg som viser hvor rutene går.
Men topoen er ikke en innendørs rute med alle håndtakene tegnet inn. Du må lære å kjenne igjen terrenget og koble informasjonen i føreren med det du ser foran deg.
Dette er en egen ferdighet som blir bedre med erfaring.
Uteklatring krever mer kunnskap om utstyret
På klatresenteret kan mye være tilrettelagt for deg. Ute er du i større grad ansvarlig for at riktig utstyr brukes på riktig måte.
Ved sportsklatring møter du faste bolter i fjellet, og utstyret ditt inngår i et sikringssystem som er annerledes enn det du kanskje er vant til fra inne.
Du bør derfor ikke tenke at det holder å kunne klatre og sikre inne. Du må også ha kompetanse på utstyret og systemene som brukes ute.
Det samme gjelder trad-klatring i enda større grad. Der brukes flyttbar sikring som kiler og kamkiler. Dette er et eget kompetanseområde og bør ikke være et naturlig første steg bare fordi du har god erfaring fra innendørs klatring.
En god tommelfingerregel er å skille mellom klatreerfaring og uteerfaring. Du kan være en dyktig klatrer uten å ha kompetanse på alt som kreves ute.
Turen begynner før du kommer til veggen
En annen stor forskjell er at selve klatringen bare er én del av opplevelsen. På et klatresenter går du inn døren og er ved veggen noen minutter senere. Ute kan du først måtte finne fram til parkeringsplassen, følge en sti og finne riktig sektor.
Derfor blir kart, klatrefører og planlegging viktigere.
Hvor lang er innmarsjen? Hvor finner du riktig sektor? Er det lett å finne fram? Hvor lang tid trenger du til klatringen og returen? Dette er ikke bare praktiske detaljer. De påvirker hvor mye tid og overskudd du faktisk har når du begynner å klatre.
Været bestemmer mer enn du er vant til
Innendørs kan du stort sett regne med de samme forholdene fra gang til gang. Ute er været en del av klatringen. Regn kan gjøre fjellet vått. Sol kan gjøre en vegg svært varm. Vind, temperatur og skiftende vær kan påvirke både komfort og planene dine.
Du trenger ikke være meteorolog for å klatre ute, men du må venne deg til å ta forholdene med i vurderingen. En rute som ser perfekt ut hjemmefra, er ikke nødvendigvis et godt valg når du står ved fjellet.
Sikkerhet handler om mer enn å kunne sikre
Dette er kanskje den viktigste forskjellen. På klatresenteret foregår aktiviteten i et kontrollert miljø. Ute kan du møte løst fjell, krevende terreng, værforandringer, vanskelig adkomst og mer kompliserte returer.
Derfor må sikkerhet vurderes som en helhet.
Det handler ikke bare om om du kan sikre klatreren, men også om du har valgt en passende rute, forstår utstyret, kjenner forholdene og vet hvordan dere skal komme dere ned igjen.
Hvis du er usikker på noe som har betydning for sikkerheten, er det bedre å få hjelp enn å prøve å finne ut av det underveis.
Ikke undervurder returen
På en innendørsvegg er det lett å tenke at turen er over når du kommer ned. Ute er det ikke nødvendigvis slik.
Avhengig av ruten kan du komme ned ved nedfiring, rappell eller ved å gå tilbake til fots. Noen returer er enkle, mens andre kan kreve mer tid og erfaring. Derfor bør returen være en del av planleggingen før du starter klatringen.
Dette er også en av de viktigste tingene å lære seg som uteklatrer: toppen av ruta er ikke nødvendigvis slutten på turen.
Hva bør du lære før første tur?
Du trenger ikke kunne alt om uteklatring før du prøver deg ute. Men du bør ha riktig kompetanse for den aktiviteten du skal gjøre. Hvis du skal sportsklatre ute, bør du kunne håndtere relevant sikringsutstyr og kjenne rutinene som gjelder. Hvis du skal lære mer avanserte former for klatring, som trad, trenger du mer spesifikk opplæring.
Det kan være svært nyttig å dra på første tur sammen med en erfaren uteklatrer eller delta på et kurs. Da kan du bruke klatreerfaringen du allerede har, samtidig som du lærer det som er nytt.
Det er en mye bedre måte å starte på enn å anta at innendørserfaring automatisk betyr at du behersker uteklatring.
Gjør den første turen enkel
Du trenger heller ikke gjøre første uteklatretur til en stor ekspedisjon. Velg gjerne et godt kjent klatrefelt med relativt enkel adkomst og ruter som passer ferdighetsnivået ditt. Sett av god tid, og ha en plan for både klatring og retur.
Det er også en fordel å ha overskudd til å observere.
Hvordan finner man fram? Leser de andre klatreføreren? Hvordan ser boltene ut og hHvordan organiseres utstyret? Hvordan kommer man seg tilbake? Jo mer oppmerksomhet du kan bruke på å lære, desto mindre trenger du å bekymre deg for å prestere.
Du trenger ikke kunne alt for å begynne
Overgangen fra inneklatring til uteklatring handler ikke om å legge bort alt du har lært. Du tar med deg bevegelseserfaring, teknikk, balanse, kroppskontroll og evnen til å lese klatring. Men ute må du bygge på dette med nye ferdigheter.
Du skal lære å lese fjellet, bruke klatreføreren, forstå uteutstyret, planlegge adkomst og retur og ta hensyn til forholdene rundt deg. Det er nettopp denne kombinasjonen som gjør uteklatring så interessant.
Du får ikke bare en ny vegg. Du får et helt terreng å forholde deg til. Og du trenger ikke lære alt på én gang. Start med det du har kompetanse til, få hjelp med det du ikke kan, og la erfaringen bygge seg gradvis.
Når du først har fått kontroll på forskjellene, kan overgangen fra klatrehallen til fjellet bli langt mindre enn du kanskje hadde forestilt deg.
Se også vår guide Fra inne- til uteklatring
