Å gå fra klatrehallen til naturlig fjell er mer enn å flytte klatringen utendørs. Inne møter du en tilrettelagt arena med tydelig merkede ruter, faste sikringspunkter og forhold som i stor grad er under kontroll. Ute møter du ekte stein, vær, terreng og ruter som ikke alltid gir deg fasiten.
For mange er nettopp dette noe av det mest spennende ved uteklatring. Du får bruke det du allerede har lært i hallen, men må samtidig lære å lese fjellet, planlegge turen og gjøre flere vurderinger selv.
Du trenger heller ikke være en svært erfaren klatrer før du prøver deg ute. Men det er viktig å forstå at klatreerfaring og uteerfaring ikke er helt det samme.
Fra kunstige grep til naturlig fjell
I klatrehallen er rutene laget for deg. Grepene er tydelig merket, og du vet hvilke tak som hører til ruten. Du kan som regel se ganske raskt hvor du skal bevege deg.
Ute finnes ingen slik fasit.
Naturlig fjell har sine egne former. Du møter kanter, sprekker, hyller, små tak og strukturer som varierer fra stein til stein. Noen ganger er det åpenbart hvor ruten går. Andre ganger må du studere fjellet og klatreføreren for å finne linjen.
Det betyr at uteklatring stiller større krav til evnen til å lese det du ser foran deg.
Du må lære å lese fjellet
En av de viktigste forskjellene mellom inne- og uteklatring er at du må orientere deg mer selv.
En klatrefører kan fortelle deg hvor feltet ligger, hvilken rute du skal se etter, hvilken grad den har, hvor lang den er og hvordan den går. Men når du står ved veggen, må du koble informasjonen fra føreren med det du faktisk ser i fjellet.
Hvor begynner ruten? Hvilken linje følger den? Hvor er boltene? Hvor kan det være gode hvileposisjoner?
Dette blir gradvis en egen ferdighet.
En oppdatert klatrefører er derfor et viktig hjelpemiddel ute. Samtidig må informasjonen kombineres med egne vurderinger, fordi ruter, adkomst og forhold kan endre seg.
Hvorfor samme grad kan føles annerledes ute
En av de første tingene mange legger merke til, er at en rute med samme grad som de er vant til inne, kan føles ganske annerledes ute.
Det betyr ikke nødvendigvis at ruten er feilgradert. Naturlig fjell gir andre bevegelsesmuligheter enn kunstige klatregrep.
Innendørs er ruter ofte bygget rundt bestemte bevegelser og tydelige sekvenser. Ute kan du møte flere mulige løsninger, men også tak som er vanskeligere å se eller forstå.
Steintype, lengde, eksponering og sikringsforhold kan også påvirke hvordan en rute oppleves.
Derfor kan du ha god erfaring fra klatrehallen og likevel føle deg ganske fersk de første gangene du klatrer ute. Det er helt normalt.
Klatreerfaring er ikke det samme som uteerfaring
Å være god til å klatre inne betyr ikke automatisk at du kan alt du trenger å kunne ute.
Du kan ha god teknikk, være sterk og klatre relativt vanskelige ruter, men samtidig ha liten erfaring med å finne fram til et klatrefelt, lese en klatrefører, vurdere fjellet eller planlegge en utendørs klatreøkt.
Dette er ikke et problem. Det betyr bare at uteklatring har en egen læringskurve.
Den første turen bør derfor handle mer om å bli kjent med utearenaen enn om å bevise hvor hardt du kan klatre.
Hvilken type uteklatring vil du begynne med?
Uteklatring er ikke én aktivitet. Sportsklatring, utebuldring og tradklatring stiller ulike krav til kunnskap og utstyr.
For mange som kommer direkte fra klatrehallen, kan sportsklatring eller utebuldring være en naturlig overgang. Tradklatring innebærer derimot at du i hovedsak plasserer sikringene selv underveis, og krever derfor mer spesialisert kunnskap og erfaring.
Det viktigste er derfor ikke å velge den mest avanserte formen for uteklatring, men den formen som passer erfaringen og kunnskapen din.
Du trenger ikke lære alt på egen hånd
Det er stor forskjell på å kunne klatre en rute inne og å kunne klatre selvstendig ute.
Før du begynner å klatre ute på egen hånd, bør du ha fått opplæring i de ferdighetene som kreves for den typen klatring du skal drive med. Et kurs kan være en god måte å lære dette på, men en erfaren klatrepartner med god kunnskap om uteklatring kan også være en viktig støtte.
Du trenger ikke kunne alt før første tur. Men du bør vite hvilke ferdigheter du mangler, og sørge for å lære dem før du trenger dem.
Utstyret får en annen betydning
I klatrehallen er mye av utstyret og sikkerhetsinfrastrukturen allerede på plass. Ute må du i større grad vite hva du trenger, og hvordan det skal brukes.
Hva du trenger, avhenger av hvilken type uteklatring du skal drive med. Ved sportsklatring er utstyrsbehovet annerledes enn ved tradklatring eller lengre fjellruter.
Det er derfor ikke nødvendig å kjøpe seg en stor samling utstyr bare fordi du vil prøve uteklatring.
Finn først ut hva du faktisk skal gjøre, hvilket utstyr som kreves og hvordan det skal brukes. Bruk aldri utstyr du ikke kjenner eller ikke har fått opplæring i.
Lær deg kameratsjekken
Kameratsjekken er en enkel rutine som bør være en naturlig del av klatringen. Før klatreren forlater bakken bør begge kontrollere at selen er riktig festet, tauet er riktig innbundet og taubremsen er korrekt rigget. Man bør også kontrollere karabinere, tauets lengde og at begge er enige om kommunikasjonen.
Poenget er ikke å mistenkeliggjøre hverandre. Det er nettopp fordi man kjenner rutinene at man lett kan hoppe over dem. En fast kameratsjekk før hver klatring er derfor en god vane også for erfarne klatrere.
Finn et klatrefelt som passer for den første turen
Når du skal begynne ute, er valg av klatrefelt viktigere enn mange kanskje tenker.
Et godt første felt trenger ikke ha de vanskeligste eller mest berømte rutene. Det kan være langt mer nyttig at adkomsten er enkel, rutene er godt dokumentert og det finnes flere ruter på et nivå som passer deg.
Oversiktlig terreng og gode forhold rundt sikring gjør det også lettere å konsentrere seg om selve læringen. Et felt som er enkelt for en erfaren klatrer, trenger ikke være et godt sted for en nybegynner.
Ikke la deg lure av lave grader
En lav grad betyr ikke nødvendigvis at hele turen er enkel. En kort, boltet rute med enkel adkomst kan være ganske oversiktlig. En lengre rute med krevende terreng eller komplisert nedstigning kan være en helt annen utfordring, selv om selve klatringen har moderat gradering.
Når du velger rute, bør du derfor se på hele turen – ikke bare tallet eller graden som står ved siden av rutenavnet.
For den første uteklatringen er det ofte klokt å starte litt lettere enn du tror du trenger. Da kan du bruke oppmerksomheten på å lære hvordan uteklatring fungerer.
Uteklatring begynner før du når veggen
En klatreøkt ute starter egentlig ikke ved foten av klippeveggen. Først skal du finne fram til klatrefeltet. Noen felt ligger bare en kort spasertur fra parkeringen. Andre krever en lengre innmarsj i bratt eller ulendt terreng.
Det kan også være forskjell på hvor enkelt det er å finne fram, hvordan returen fungerer og hvor langt du befinner deg fra hjelp. Dette er ting du sjelden trenger å tenke på når du klatrer inne.
For den første turen er det derfor en fordel å velge et felt med enkel adkomst og god informasjon.
Vær og forhold blir en del av klatringen
Inne er veggen stort sett den samme uansett vær. Ute kan været endre hele opplevelsen. Regn kan gjøre steinen glatt. Sol kan gjøre fjellet svært varmt. Kulde kan påvirke både fingre og grep, og vind kan gjøre sikring og kommunikasjon vanskeligere.
Noen typer stein bør heller ikke klatres på når de er våte.
Derfor bør værmeldingen være en del av planleggingen, men også vurderingen på stedet. Hvis forholdene ikke er gode, er det helt greit å velge en annen rute eller utsette turen.
Ta hensyn til selve fjellet
På en naturlig klatrevegg kan det finnes løse steiner, ustabilt terreng og andre naturlige farer. Vær oppmerksom på hva som befinner seg over og under deg, og ta hensyn til andre som befinner seg ved veggen.
Klatrefelt er også en del av naturen. Mange ligger på privat grunn eller i områder med spesielle regler. Derfor bør du vise hensyn til grunneiere, turgåere, dyr, fugleliv og vegetasjon.
Ta med deg søppel, bruk etablerte stier når det er mulig og følg lokale regler. God klatrefeltkultur handler om mer enn høflighet. Det bidrar til at områdene kan brukes av klatrere også i fremtiden.
Ha en plan før du starter
Før dere begynner å klatre, bør begge vite hvilken rute dere skal klatre, hvordan dere kommer til starten, hvordan den skal sikres, hvor lang den er og hvordan dere kommer ned igjen.
Dere bør også være enige om kommunikasjonen og vite hva dere gjør dersom noe uventet skjer. Dette kan høres omfattende ut, men etter hvert blir mye av det en naturlig del av forberedelsene.
Forskjellen er at ute må du selv sørge for at disse tingene er på plass.
Returen må planlegges
Inne er veien tilbake til bakken enkel. Ute kan returen være en del av turen. Avhengig av ruten og klatrefeltet kan du måtte gå rundt, rappellere eller bruke en annen etablert løsning.
Dette bør du vite før du starter på ruten.
Det er lett å konsentrere seg om selve klatringen og glemme at turen ikke er ferdig når du når toppen. En god plan inkluderer også hvordan du kommer deg trygt tilbake.
Hva hvis noe går galt?
Ute kan du være lenger fra hjelp enn du er inne på et klatresenter. Derfor bør du på forhånd vite hvor du befinner deg, hvordan du kommer deg ut av området og hvordan du kan få hjelp dersom det skjer en ulykke.
Ta med telefon, men ikke baser sikkerheten på at du alltid har dekning. På mer avsidesliggende steder bør du også tenke gjennom tilgang, retrettmuligheter og hva en eventuell redningssituasjon kan innebære.
Dette handler ikke om å gjøre uteklatring skummelt. Det handler om å være forberedt.
Gjør den første turen enkel
Den første uteklatringen trenger ikke være et stort prosjekt.
Du trenger ikke starte med lange fjellruter eller avanserte sikringsmetoder. Velg heller en type uteklatring som passer ferdighetene dine, et oversiktlig felt og ruter som ligger godt innenfor nivået ditt.
Bruk den første turen til å bli kjent med fjellet, klatreføreren, utstyret og hvordan en dag ute faktisk fungerer. Kanskje klatrer du færre ruter enn du hadde tenkt. Det er helt greit.
Den viktigste erfaringen fra den første turen kan være at du lærer hvordan du ønsker at neste tur skal være.
Uteklatring er en ferdighet du bygger over tid
Overgangen fra inneklatring til uteklatring handler ikke om å begynne helt på nytt.
Du tar med deg teknikken, bevegelseserfaringen og forståelsen av egen kropp fra klatrehallen. Det nye er at du legger til flere ferdigheter: å lese terrenget, forstå utstyret, finne riktig rute, vurdere forholdene og gjøre gode sikkerhetsvalg.
Det trenger ikke skje på én tur.
Start med det du kan, lær deg det du ikke kan, og bygg erfaring gradvis. Da kan overgangen fra klatrehallen til fjellet bli både tryggere og mer givende – og du får oppleve en side av klatringen som et innendørs klatresenter aldri helt kan gjenskape.
