Hvorfor er det så vanskelig å holde på med trening?
De fleste av oss vet at fysisk aktivitet er bra for helsen. Likevel er det mange som starter med trening uten å klare å holde det gående over tid. Kanskje har du kjøpt medlemskap på treningssenter eller bestemt deg for å begynne å løpe. Eller du har fulgt et treningsprogram med stor motivasjon de første ukene.
Så skjer det som ofte skjer.
Hverdagen kommer i veien. Motivasjonen svinger. Treningen føles mer som en plikt enn noe man gleder seg til. Etter hvert blir avstanden mellom øktene lengre, før aktiviteten gradvis forsvinner helt.
Dette er ikke nødvendigvis fordi vi er late eller mangler viljestyrke. Ofte handler det om at vi ikke har funnet en aktivitet som gir oss nok tilbake til at vi ønsker å fortsette.
For oss ble klatring nettopp en slik aktivitet.
Vi begynte ikke fordi vi elsket trening
Da vi startet med klatring, var ikke målet å bli topptrent eller å oppnå imponerende resultater. Vi var heller ikke spesielt opptatt av grader eller prestasjoner. Målet var egentlig ganske enkelt – vi ønsket å utfordre oss selv, lære noe nytt og komme i litt bedre form underveis.
Det som overrasket oss, var hvor annerledes klatring føltes sammenlignet med mye annen trening vi hadde prøvd tidligere. I stedet for å telle repetisjoner eller minutter på en tredemølle, ble fokuset flyttet over på oppgaven foran oss. Hvordan løser vi denne ruta? Hvor skal foten plasseres? Hvordan kommer vi videre herfra?
Plutselig handlet aktiviteten mindre om trening og mer om utforsking.
Klatring gir en følelse av mestring
En av de sterkeste drivkreftene i klatring er følelsen av mestring.
Det finnes alltid nye utfordringer å jobbe med, men de er ofte akkurat passe store. Vanskelige nok til at du må anstrenge deg, men ikke så vanskelige at de virker umulige.
Når du endelig klarer en rute du har jobbet med over tid, oppstår en mestringsfølelse som er vanskelig å beskrive for noen som ikke har opplevd det.
Denne følelsen er ikke forbeholdt de beste klatrerne.
Tvert imot opplever nybegynnere ofte de største mestringsøyeblikkene. Hver nye ferdighet, hver nye høyde og hver gjennomførte rute blir små bekreftelser på at utvikling er mulig.
Det gir lyst til å komme tilbake.
Treningen blir en bieffekt
Mange former for trening har helse og fysisk form som hovedmål. Klatring fungerer ofte motsatt. Du møter opp fordi du har lyst til å klatre. Underveis trener du styrke, balanse, bevegelighet, koordinasjon og utholdenhet uten nødvendigvis å tenke over det.
For oss ble dette en viktig forskjell. Vi sluttet å fokusere på kalorier, treningsmengde og prestasjon. I stedet begynte vi å fokusere på opplevelsen. Resultatet var at vi trente mer enn tidligere, uten at det føltes som et krav.
Det er lov å være nybegynner
Mange kvier seg for å begynne med nye aktiviteter fordi de er redde for å ikke være gode nok. Klatremiljøet overrasket oss positivt på dette området. Selvfølgelig finnes det sterke og erfarne klatrere, men de fleste husker også hvordan det var å være ny.
Det skaper ofte en kultur der det er rom for å lære, prøve, feile og stille spørsmål. Denne tryggheten gjør det lettere å fortsette, også når utviklingen går saktere enn man håpet. For mange er nettopp dette avgjørende. De finner et miljø der de kan utvikle seg i sitt eget tempo.
Hver økt er forskjellig
En annen grunn til at mange holder fast ved klatringen, er variasjonen. Selv om du besøker den samme klatrehallen uke etter uke, vil utfordringene stadig endre seg. Nye ruter settes opp og nye bevegelser må læres. Andre problemer skal løses. Det betyr at aktiviteten sjelden blir monoton.
Mange som sliter med å opprettholde motivasjonen for tradisjonell trening beskriver nettopp ensformigheten som et problem. Når hver økt føles lik den forrige, blir det vanskelig å opprettholde entusiasmen. I klatring finnes det nesten alltid noe nytt å utforske.
Fellesskapet betyr mer enn vi trodde
Da vi begynte å klatre, var det lett å tro at klatring først og fremst handlet om fysisk aktivitet. Etter hvert oppdaget vi at menneskene rundt oss var minst like viktige. Klatring er ofte en sosial aktivitet. Man sikrer hverandre, deler erfaringer, gir råd og heier på hverandres fremgang. Det skaper et fellesskap som gjør det lettere å møte opp, også på dager der motivasjonen kanskje ikke er på topp.
Når aktivitet blir knyttet til gode opplevelser og gode relasjoner, øker sjansen for at den blir en naturlig del av livet.
Du trenger ikke være sterk for å begynne
En vanlig misforståelse er at klatring er for mennesker som allerede er sterke og veltrente. Vår erfaring er det motsatte. Mange starter med begrenset erfaring, moderat fysisk form og en god dose usikkerhet. Det viktigste er ikke hvor sterk du er når du begynner, men at du er villig til å lære.
Styrken kommer gradvis. Teknikken utvikles over tid. Selvtilliten vokser gjennom erfaring. Det er nettopp denne progresjonen som gjør aktiviteten så motiverende.
Kanskje handler det om å finne noe du gleder deg til
Når vi ser tilbake på vår egen reise, tror vi ikke hemmeligheten ligger i klatring alene. Den virkelige hemmeligheten er kanskje å finne en aktivitet som gir deg lyst til å komme tilbake. For oss ble det klatring.
For andre kan det være sykling, padling, dans eller noe helt annet. Poenget er at aktivitet som oppleves meningsfull ofte varer lenger enn aktivitet som bare oppleves som nødvendig. Klatringen ga oss utfordringer, mestring, fellesskap og opplevelser. Treningen kom som en naturlig konsekvens av dette. Kanskje er det nettopp derfor så mange fortsetter med klatring når annen trening ikke fungerer.
De kommer ikke tilbake fordi de må – men fordi de har lyst.