Nyere forskning og erfaringer peker på at klatring kan redusere symptomer på psykiske lidelser som depresjon og angst. Samtidig kan det fremme mestringsfølelse og selvfølelse og bidra til sosial inkludering for grupper som opplever utenforskap. Spesielt for unge mennesker, inkludert ungdom med ADHD, kan klatring gi positive effekt på konsentrasjon, mestring og trivsel.
Klatring – et helsefremmende tiltak
Det er en økende anerkjennelse og satsing på klatring som helsefremmende tiltak i Norge. Dette blir støttet av forskning som viser positive effekter på både fysisk og psykisk helse. Flere organisasjoner og helseinstitusjoner har derfor implementert spesifikke programmer som innebærer klatring.
- Fysisk rehabilitering. Klatring brukes som et verktøy innen rehabilitering. Blant annet brukes det for pasienter etter hjerneslag, hvor man trener balanse, grepsstyrke og generell kroppsfunksjon.
- Psykisk helse: Studier tyder på at klatring og buldring er effektive intervensjoner i håndteringen av depresjon og kan gi økt livskvalitet hos ungdom. Det gir mestringsfølelse og er mentalt utfordrende, sosialt og morsomt.
- Omfattende trening: Klatring styrker kjernemuskulatur, overkropp, balanse, smidighet og utholdenhet, og er en variert treningsform som engasjerer både kropp og sinn.
Flere aktører i Norge har tatt initiativ til å bruke klatring målrettet mot spesifikke helseutfordringer:
- Psykiatrialliansen: Denne organisasjonen i Bergen tilbyr organiserte, gratis klatreaktiviteter for å fremme psykisk helse og mestring. Du kan finne mer informasjon på Psykiatrialliansens nettside.
- Mental Helse Ungdom: De drev prosjektet «Klatreveggen» i perioden 2020-2021 hvor de tilbød gratis klatregrupper for unge for å bygge psykisk styrke og sosial tilhørighet.
- Sykehus og helseforetak: St. Olavs hospital har for eksempel en egen klatrevegg for rehabilitering, noe som illustrerer hvordan aktiviteten integreres i formelle helsetjenester.
- Norges Klatreforbund: Forbundet har fokus på paraklatring, for å tilrettelegge for bevegelseshemmede, synshemmede, hørselshemmede og andre med funksjonsnedsettelser.
Samlet sett er det en klar trend hvor klatring anerkjennes som et verdifullt verktøy innenfor helsesektoren. Dette gjelder både for forebygging og rehabilitering.
NKF sin visjon: “lav terskel, høye mål”
Initiativene beskrevet over og klatringens dokumenterte effekt, passer godt inn i strategiske prioriteringer. Norges Klatreforbund (NKF) har de siste årene tydelig signalisert at klatresporten skal være både breddeidrett og toppidrett. Lav terskel innebærer at alle som vil klatre skal ha mulighet uavhengig av bakgrunn. NKF legger vekt på fellesskap, helse og idrettsglede. Klatrere ønsker alle velkommen og deler kunnskap for å skape gode fellesskap. Dette verdigrunnlaget støtter fullt ut tiltak som bruker klatring til å inkludere utsatte grupper. Det gjelder enten det er ungdom med psykiske plager, funksjonsnedsettelser, minoritetsbakgrunn eller eldre som trenger en ny arena.
Strategiplan for NKF
I planen for 2022-2024 fremkommer det et hovedmål om å fremme sunn, sikker og bærekraftig klatresport. Det skal styrke klubbenes evne til å gi kompetente, velorganiserte og inkluderende aktivitetstilbud. Dette viser at NKF ikke bare er opptatt av konkurranseklatring, men også ser på klatring som et middel til å oppnå folkehelsemål. Klatreforbundet samarbeider med klatreklubbene for å senke barrierer. Det gjøres gjennom utdanning av trenere som kan tilrettelegge for ulike grupper og gjennom økonomiske støtteordninger for lavterskeltiltak. NKF har også et utvalg for paraklatring og jobber for å få flere “klatrerom” (tilpassede anlegg) som kan brukes i terapi og opptrening.
Olympisk idrett i 2021
Det er verdt å merke seg at klatring fikk et løft som olympisk idrett i 2021, noe som har økt rekrutteringen dramatisk. Mer enn 10 000 nordmenn tar klatrekort hvert år. Bredden øker, og med det kommer også et større ansvar og muligheter for klatremiljøet til å favne helseperspektivet. Frivillige klatreledere melder allerede om at de ser verdien av klatring for deltakernes velvære: Mange klubber har fortellinger om medlemmer som “fant seg selv” gjennom klatringen, enten de slet sosialt, med selvbildet eller med psykiske vansker.
Dette engasjementet fra grasrota oppover passer inn i regjeringens Opptrappingsplan for psykisk helse (2023–2033), som etterlyser mer bruk av frivillige tilbud og møteplasser i psykisk helsearbeid. Klatreklubber kan være slike møteplasser. NKF kan således spille en rolle som brobygger mellom helsevesen og idrett, for eksempel ved å synliggjøre klatring som aktivitet til frisklivssentraler, NAV-tiltak og skoleverket.
Tverrfaglig samarbeid
Norges klatreforbund samarbeider også med Norges Idrettsforbund og andre særforbund i prosjekter som går på tvers av idrett og folkehelse. Et eksempel er initiativer for frafallsforebygging i ungdomsidretten, hvor man ser på utradisjonelle aktiviteter som klatring for å holde på ungdom som ikke finner seg til rette i vanlig idrett. NKF sin Bredde- og rekrutteringsplan omtaler blant annet satsing på ungdom i alderen 13–19 som ikke konkurrerer aktivt, nettopp for å beholde dem i miljøet av sosiale og helsemessige grunner.
Klatremiljøet tjent med å fremheve de positive ringvirkningene sporten har. Det gir legitimitet og økt støtte fra samfunnet (politiske bevilgninger, anleggsutbygging, sponsorinteresse) når klatring blir sett på som noe mer enn “bare en sport” – nemlig et verktøy for bedre folkehelse og inkludering. Dette betyr ikke at klatreklubber skal bli behandlingsinstitusjoner, men de kan legge til rette for at ulike grupper føler seg velkommen.
Så langt tyder erfaringene på at dette allerede skjer. Verdier som mestring, fellesskap og ansvar er godt forankret i norsk klatrekultur og speiler de samme faktorene som fremheves i helseforskningen som virksomme elementer.
Kort oppsummert
Klatring er bra for kroppen og for hodet. Det gir styrke og smidighet, men også glede, mestring og fellesskap. Enten man er en ungdom med ADHD som finner fokus, en deprimert student som klatrer seg ut av mørket eller en pensjonist som vil holde seg i form – klatreveggen har et handlingsrom for alle.